In defence of fun.

Berk.

Vanligvis er det slik at det er lett å forsvare seg når det er noe popkultur man liker. Jeg liker Michael Jackson; pre-Smooth Criminal. Alt han har laget før den låten er på grensen av genialitet, en gave til menneskeheten. Jeg stopper ikke med å høre på det, ihvertfall ikke til jeg get enough. Mozart-kule til de som tar den referansen. Et annet eksempel. Jeg elsker fotball. Fotball er populærkultur. Fotball er folklore. Fotball er også littegrann harry, noe som får meg til å føle meg macho i en ellers feminin hverdag.

Men dette handler ikke om fotball. No sir. Dette skulle gjerne handlet om fotball. Jeg elsker jo fotball. Jeg kunne snakket om fotball i dagevis. I bloggevis. Men dette handler ikke om fotball. Dette handler om One Tree Hill. Når jeg lytter til hjernen min, noe jeg burde gjøre oftere (spesielt om nettene) så er det lett for meg å forsvare at jeg skal se på reprisen av aller første episode idag kl. 15.10 på TVN. Jeg kunne ha sagt noe om ungdomsdramaet som fenomen. Den dramaturgiske oppbygninen av relasjonsrelaterte plotlines. Men det skal jeg ikke gjøre. Jeg skal holde meg for god for sånt.

Jeg har lyst til å se Chad Michael Murray. Og sophia Bush. Og hun som spiller Peyton. Mmmmmm, hun som spiller Peyton. Mmmm, Sophia Bush, nam. Knask. Hyl. Wow-faktoren på disse skuesspillerne er stor. De er overnaturlig pene. Penere enn de i Ally McBeal. Ikke rart folk heller så på dem, enn de stygge menneskene i Veronica Mars. Kristen Bell er jo ikke pen, hun er bare normal og det er ikke godt nok for billedrør-seerne.



Det er heller ikke godt nok for meg. Ikke nå lenger. Nå vil jeg ha kulhet, stolhet og fordommer. Jeg vil ha mennesker som ikke fins. Jeg vil ha Sophia Bush, Chad Michael Murray og hun som spiller Peyton. Mmmmm, hun som spiller Peyton, nam. Tygg. Drøvl.

Så hva er moralen i alt dette? Ingenting. Moral finnes ikke her. Bare at One Tree Hill er kjekt, og at menneskene som er med på den er pene, og derfor fins de ikke.

Forøvrig, som en fotnote til alt dette så må det jo nevnes at Chad Michael Murray først gjorde seg bemerket i den fantastiske serien Gilmore Girls. Det er en serie jeg har skrevet om før på bloggen, og som jeg forsvarer med både hjerne, hjerte og nyre. Dermed fører Mr. Murray seg opp på listen over kulheter som gjorde seg bemerket på tidenes "dramedie". Adam Brody, som bærer The O.C. helt alene, dukket også opp her. Mmmmm, Rachel Bilson, nam. Fres. Gnukk.

Jeg elsker Gilmore Girls. Jeg hater Lyn. Og jeg hater Molde FK. Men jeg hater også andre ting.

Hat er et sterkt ord sies det. Hold kjeft. Det er det jeg sier. Eller, jeg sier det ikke. Jeg skriver det. Hold kjeft. Få deg en jobb.

Litt fra her og der.

Aftenposten: Terningkast 6

Anmeldelse

"Bunnsolide skuespillerprestasjoner er med på å gjøre dette til Hanekes mest tilgjengelige film. Han har full kontroll over spenninger, stemninger og tempo, det vil si at han taler thrillerspråket flytende. Og det er som om Kafka og Hitchcock slår seg sammen, de intetanende forfølges av noe navnløst."

Dagsavisen: Terningkast 5

Anmeldelse

"Det er ikke vanskelig å se hvorfor denne filmen, med sitt stille og urovekkende lynne, etterlater seere numme av ubehag. Akkurat det er blitt Hanekes varemerke som regissør."

Dagbladet: Terningkast 5

Anmeldelse

"Daniel Auteuil er intet mindre enn briljant i rollen som mannen som vrir seg i ubehag når han blir stilt ansikt til ansikt med en mulig erkjennelse av skyld. Han blir en overbevisende personifisering av noe større - en kollektiv skyld."

Bergens Tidende: Terningkast 6

Anmeldelse

"Uten å plage oss med en drøvtygget historie, inviterer han [Haneke] oss til å dra våre egne konklusjoner i dette perfekte, filmatiske spenningsdramaet, hvor paret Binoche/Auteuil får briljere."

Et bilde

Det sankkes om at estetikken i Vesten har fått en så sterk plass i samfunnet, at vi vil snart ha vanskeligheter mellom å skjelne mellom virkelighet og fantasi.

Jeg tror vi allerede er der.

Det er veldig vanskelig å unngå bilder. Og da mener jeg selve bildet. Bilder av kjendiser. Bilder av sult (Hvordan kan man ta et bilde av noe så uspesifikt?). Bilder av krig, bilder av det vi liker å tenke på elendighet.

Se for deg et bilde som representerer elendighet. Personlig har jeg lett å se for meg bilder jeg har sett på tv, bilder fra andre verdensdeler jeg aldri har vært i, eller aldri vil besøke.

Spørsmålet er, får jeg inn i knollen min at de bildene er kun "bilder"? Blir det dermed virkelighet eller sannhet?

FAQ

Q: How do I gain culture?

A: Det fins mange måter å tilegne seg kulturell kapital på. Det er nå blitt slik, at kulturverdenen er blitt inndelt i to deler: Sport og kultur. Hva som er størst, avhenger av hvor du er. I Norge er sport en del større enn ting som kan vagt minne om kultur.

Danmark er kjent for sin kultur, men på sportssiden er det bare Brian Laudrup og Anja Andersen som har vært i nærheten av å bevege mer enn to muskler samtidig på imponerende måter, og ikke som en del av en pornografi-film. Kanskje også Bjarne Riis, men heter du Bjarne Riis så får du som fortjent.

Mitt tips til deg er at du melder deg inn i en sportsforening. Praktiser svakt, så det ikke går utover helsa, men finn frem til fellesskapet som eksisterer i alkoholkonsum og suppporter-følelse.[1] Det er ofte kjekkest når alle kler seg i like farger og synger sanger sammen.

Noe som fører meg til min tese om at sport fører til kultur. Fotballsupportere danner TIFO-grupper som har ansvaret for bannere o.l. Her er det mange som er interessert i søm og design som kan leke med grenser, med symboler og holdbarhet i materiale. Sy sammen en brann-logo på et stort rødt flagg, som holder i regnet for 45x2 min. Skriv og komponer egne supporter-sanger. Altså; sport > kultur.

Det fins også noen eksempler som viser at motsatt vei også er mulig, f. eks autografsamler > heia tufte eller politiker > heia tufte, eller dans > dans. Men det kan vi droppe.

Q: What is Vasilovden?

A: Vasilovden er en høytid i Bulgaria som feires den 1. januar som feirer navnet til alle som heter Vassil, Vassilka, Vassilena, Vesselina, Vesselin, Vessela, Vesselka, Vessie, Veska, Vulko.

Q: Do you know what it takes to please a man in bed?

A: Ja, jeg regner med å være kvalifisert til å svare, ettersom jeg er en selv. Det fins flere punkter dere kan prøve:

1) Ta ansvar for din egen orgasme. Menn er lykkelige når de ser at deres partner, mann eller kvinne, nyter akten like mye som dem selv. Kjenn på din egen kropp, og lær deg hva du syns er godt og hva du ikke liker.

2) Oppdag hans erogene soner. Mannens penis er ikke den eneste delen av mannekroppen som liker å bli befølt. Ikke det at kroppsdeler kan tenke. Oppdag om han liker å bli tatt på brystvortene (evt. vortene), rektum, føttene eller øreflippene. Det er ikke alle som har øreflipper, så være kreativ hvis du skulle bli utsatt for et slikt monster.

3) La ham se deg naken. Det er mange som glemmer at sex-akten også er en visuell opplevelse. Ha gjerne lyset på. Husk også at menn i stor grad er mindre kritiske til sin egen kropp enn det kvinner ofte er.[2]

Q: Do I need permission to hide a box?

A: Dette er ofte et spørsmål som blir forbigått av travle A4-mennesker. Som oftest trenger du tillatelse til å gjemme en boks, spesielt hvis det inneholder noe som ikke er ditt eget, eller om det skal gjemmes på et sted som ikke er ditt eget. Ringfinger-regelen er at hvis boksen har noesomhelst å gjøre med andre enn deg, så spør om tillatelse. Hvis det er en hemmelighet, ring pappa.

Q: Where can I see wild carnivorous plants?

A: Kjøttetende planter er ofte nærmere enn du tror. De fins i hvert eneste kontinent, unntatt Sydpolen. De trives ofte i sumpområder, og små innsjøer. De kan også snakke med hunder, og er gode kartografer. Det siste fant jeg på.

------------

Det var min første FAQ. Siden ingen har sendt inn noen spørsmål, så bare fant jeg noen tilfeldige spørsmål på nettet. Ikke lur med å spørre hvis det er noe du lurer på. Skriv enten som kommentar, eller send en epost til dj_nuclearfunk @ hotmail.com

Hvorfor driter ikke England seg ut?

Redaktører i England viser refleksjon.