Film fra BIFF: Gudenes Kamp

Gudenes Kamp

Regi: Carlos Reygadas

Gudenes Kamp (Batalla en el cielo) begynner med en scene som eksisterer utenfor den tiden og rom som resten av filmen opererer i. Dette er i seg selv mye mer oppsiktsvekkende enn hva som foregår i denne scenen, nemlig at en ung, pen jente gir en gammel overvektig mann oralsex (uten sensur). Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor folk fokuserer på dette. Slike bilder er provokative og uvanlige, uansett kultur.

Filmen avsluttes også med den samme scenen, med noen små variasjoner. Resten av filmen er fortalt på en naturalistisk måte, med underspilling fra de flestes parter. Stilen kan minne om Antonioni, men også Kubrick kom i tankene mine da jeg så filmen. Intet bilde er unødvendig. Bruk av arkitektur og geografi er på et uanstendig bra nivå, noe som tydeligvis blir regissørens kjennemerke. Også hans "Japón" viste oss hvordan naturen og landskapet kunne kobles sammen med moral og det psykologiske indre, uten å bli kjedelig.

Gudenes Kamp handler da også veldig me om gudenes kamp. Her er det synden kontra frelsen som står sentralt. Filmens hovedperson har nettopp utført noe grusomt. Han, sammen med konen som selger kaker og vekkerklokker, har kidnappet et spedbarn som døde under fangenskapet. Dette blir ikke vist. Han er apatisk og vet ikke hvordan han skal forholde seg til dette. Han ser ned på pilgrimene som marsjerer rundt i Mexico City. Men han er alikevel ute etter frelse, noe han ser i datteren til en general.

Mer enn dette vil jeg ikke si om historien. Det er heller ikke en plot-drevet film. Det er en film drevet av bilder og lyd, selve essensen i le cinema. Bruken av lyd er ikke mindre enn mesterlig. Men viktigst av alt, er at filmen gir deg mye å tenke på. Dette er intet mindre enn en liten sensasjon, og en av de beste filmene i årets BIFF. Det er en førpremiere, Tour De Force har kjøpt den opp. Den er ikke garantert visning i Bergen da, da kinosjefer har en tendens til å ikke ville sette opp slike "vanskelige" filmer på kino. Det er deres tap.

----

For bilder fra BIFF, sjekk arkivet i menyen til høyre.

Film fra BIFF: 4

4

Regi: Ilya Khrzhanovskij

Ilya Khrzhanovskij. Smak på det navnet. Kjenn på det, og føl det. I likhet med Zvyagintsev, så er dette et russisk navn du bør følge med på. La det være sagt: 4 begynner med den beste åpningssekvensen noensinne. Jeg skal ikke bruke tid på å skrive et referat fra denne sekvensen. Det er ingen vits. Og et referat fra denne filmen blir bare teit uansett. Til det er den for anti-narrativ og ulineær, det blir umulig å skrive noe som høres logisk ut.

4 skriver seg inn i rekken av russisk film som ser sammenhenger mellom moral og estetikk. Filmen handler om isolasjon på et plan, der deres karakterer finner forskjellige måter å bevege seg fra det menneskelige. Tre mennesker møtes på en bar, de utveksler historier, som alle er løgn. Det virker som om de allerede vet at den andres historie er løgn. Men samtidig handler filmen også om kloning. Ved nærmere ettersyn virker skjebnene å være kloning av hverandre, men med manipulerte forskjeller. På BIFFs nettsider står det at filmen er kritisk mot genmanipulering, men dette er jeg uenig i. Filmen viser hvordan elementer i samfunnet i seg selv har blitt klonet. Filmen handler om kloning, og filmen viser kloning. Den kritiserer ikke, fordi det er underliggende at ingenting hadde eksistert om det ikke hadde vært for manipulasjon (som har en sammenheng med løgnene i begynnelsen) og kopiering (en lang dukkedrapssekvens kan relateres til dette). 4 er et ambisiøst verk. Kanskje det er nettopp dette som treffer oss mest. For selv om det tekniske er på et uanstendig høyt nivå, så er det slike menneskelige ting som blir igjen i minnet.

Flere bilder fra BIFF 2005

Film fra BIFF: 13

13

Regi: Gela Babluani

Jeg hadde æren av å møte Gela Babluani. Han var ung, relativt pen og oppførte seg stille og rolig. Litt for rolig, for han sa nesten ingenting. Og når han sa noe, var dette i særdeles gebrokkent engelsk. Broren hans, Georges, var enda verre. Georges var skuesspilleren i denne filmen. I tillegg hadde de med en kvinne, uannonsert. Jeg forsto aldri om dette var søsteren eller konen. De var hyggelige, og ordentlige. Men litt rare, i forhold til våre andre snakkesalige gjester.

Men fy faen. Fy faen. For en film 13 var. Filmet i svart-hvitt, med fantastisk lyssetting. Med et enormt bra lydspor, og med klipping fra en annen planet. Og det som skjedde foran kamera var ikke så verst det heller. Skuesspillet var bra, men det er historien som er helt sykt bra her i denne filmen. Intenst og gripende. Det geniale med filmen er at den viser nøyaktig hva som skjer, uten å gi oss lange forklaringer på hvem karakterene er før og etter. Vi må gjette oss til det selv. Denne filmen anbefales, og jeg regner med at den kommer på kino (Arthaus?) om en stund.

Kort oppsummering av BIFF 2005

Filmer sett:

4
13
C.R.A.Z.Y.
Gudenes Kamp
Lost Children
Mad Hot Ballroom
Mars
Metal: A Headbanger's Journey
Our Brand Is Crisis
Permafrost
Serenity
The Wayward Cloud

Og selvfølgelig: Kortfilmkonkurransen.

Det gikk relativt smertefritt. Det eneste var at det ble litt lengre enn annonsert, og at "trygve med hjertet i postkassa" begynte med en distortion, så den måtte avbrytes, og begynne på nytt. Ellers gikk det bra, og vinneren var verdig: "Drømme kan du gjøre senere". Det som også var spennende, var jo at det var komplett utsolgt. Som i komplett utsolgt. Av en eller annen grunn så var det ikke holdt av plasser til akkrediterte. Og folk satt i trappene, i to timer. Amazing. Folk klappet etter hver film, uansett hvor "dårlige" de var. Trygve, Drømme og Asylsøkere brought the house down.


Oppdaterer senere...