Haugesund - Andre rapport

Hei igjen dere.
Hvordan går det?

Det er torsdag 25.08.2005 her i Haugesund, og filmfestivalen er i sin nest siste dag. Imorgen er det amandashow, men der skal ikke jeg. Jeg befinner meg ved datamaskinen som er i foajeen til kinoen 'Edda'. her er det internett, men den er ikke ledig så ofte. Den er ledig nå, fordi de fleste ser film. Da spør du kanskje, hvorfor ser ikke Emilio på film? Jo, det er fordi jeg har gått ut av en film, for andre gang på denne festivalen. Filmen som var skyldig i dette var 'Madagaskar', en 3d-animasjon, en barnefilm. Det har jeg i teorien intet imot, men dette var kjedelig, selv om Michael C. Hall gjør en fornøyelig jobb. Den andre filmen jeg gikk ut av var igår, en svensk ungdomsfilm som heter 'Tjenare Kungen'. Den var ikke så ille, men jeg har ikke råd til å kaste bort tiden min på filmer som ikker mer enn halvgode.

Ellers har programmet vært kjempebra. Bl. a. gullpalme-vinneren 'Barnet' var bra, det var også 'Tomme rom' (Bin-jip) fra Sør-Korea. Her er det regissør Kim Ki-Duk som
BIFF kjørte en retrospektiv på, som forbedrer metafysikken han prøvde å klippe frem med 'Vår, Sommer, Høst, Vinter... og Vår.' Den var fin. Ellers har en del flere norske 'work-in-progress' blitt presentert, blant annet Slipp Jimmy Fri (som har kommet seg betraktelig bedre siden BIFF ifjor) og 'Gymnaslærer Pedersen' (basert på boken av Dag Solstad) som er regissert av Hans Petter Moland. Hva skal vi si om den? Det kan bli bra, det kan bli crap. Det blir litt sex.

Førøvrig må det nevnes at Herr Moland ser ut som Marlboro-mannen.

Imorgen er min siste dag, og så er det hjem igjen. Da er det plutselig tilbake til det livet som er min hverdag. Dette har til nå vært en slags blanding mellom konstant jobb, og ferie. Jeg skriver 'jobb', fordi jeg er helt opptatt hele dagen, det er sjelden jeg har tid til å skrive på bloggen (skulle gjerne skrevet hver dag), og jeg sier ferie, fordi dette er film, dette er den bransjen jeg hele tiden har jobbet mot.

Vi får se om det tar meg imot.

Haugesund - Første rapport

Hei folkens. Har dere det bra? Det har jeg. Her er det sol, sommer og filmfestival. Altså, la meg utdype, jeg er i Haugesund, på filmfestivalen som finner sted i august, og som avsluttes med Amandapris-utdelingen. For første gang er jeg på en festival utenfor Bergen hvor jeg ikke deltar. Jeg er her for å se filmer, bedømme dem, og så fortelle min sjef (Tor Fosse) om de er gode eller ikke. Det er ihvertfall teorien. Men her er det tydeligvis ingen som tar denne festivalen noe særlig seriøst, og det er mange av dem. Her er det mye hvitvin, mye filmer alle har sett før, mye lovprising over hvor god norsk film er om dagen, og mye syting over hvor dårlig det egentlig er om kveldene.

Kort sagt, nøkkelordet her er bransje.

jeg har sett en del filmer. Jeg har ikke plass her (eller jo, dette er jo internett) til å skrive om alle disse filmene. Men jeg kan nevne noe av det jeg har sett til nå. Jeg har sett begynnelsen av "Izzat", en norsk gangsterfilm som er en "work in progress". 13 minutter var det tilsammen. det jeg så var ikke så verst, faktisk så var det veldig stramt. Den ser ganske stilig ut. Faren ved filmen, er at den ikke prøver å være særlig innovativ eller kreativ innenfor den sjangeren den har satt seg selv i. Men det gjenstår å se. Min beste filmopplevelse til nå har vært "Skjult" (Caché) av Michael Haneke. En fantastisk opplevelse, med bilder jeg aldri vil glemme. Et eget innlegg kommer om det senere. Her er et bilde imens:

Idag så jeg "Manderlay", den nye filmen i USA-trilogien av Lars Von Trier, og "A History of Violence" av David Cronenberg, med Viggo Mortensen i hovedrollen. De to filmene var ikke så verst. Ellers skal jeg se "Bin-Jip" av Kim Ki-Duk, "Barnet" (L'enfant) av Dardenne-brødrene (vant gullpalmen i Cannes i år) og "Broken Flowers" av Jim Jarmusch med Bill Murray. Så det blir litt film på meg. Og jeg må vel det, siden det stort sett ikke er så mye å gjøre her ellers. Haugesund er en liten by, men med altfor mange butikker. Hva er det folk lever av egentlig? Det er jo ingen i butikkene! Ikke rart Haugesund må ha hundre festivaler. Synd med kvaliteten.

M83 - Dead Cities, Red Seas & Lost Ghosts

Det er en evig diskusjon det der; Rock vs. Techno. De fleste liker begge.
Men de fleste elsker ikke musikk, de bare liker det. Det er mange som elsker musikk, og som dermed er perfekt skapt for å hate. Jeg har en kompis som nesten spyr, bare han hører en gitarlyd. Og jeg kjenner folk som aldri har hørt på elektronisk musikk (men de er ikke mine venner).

Men av og til. Av og til kommer plater utifra det store intet, for å få oss til å gråte. Av og til er det lyder som blir mer enn lyder, de lar seg ikke definere, og dermed er dets effekt så uendelig mye større. Av og til kommer det plater som definerer retninger videre populærmusikk kan ta. Som oftest vil allmennheten aldri høre om disse platene. Slik som U2 tok Joy Divisions triks, og ble superkjendiser på bekostning av JD-geniene (og slik som Coldplay gjør nå med Radiohead), vil M83 trolig forsvinne ut i glemselen, uti det store intet som de greide å lydsette og komponere frem med denne platen. Denne platen som jeg først hørte på, for å så kjøpe, i en verden hvor å kjøpe musikk virker mer og mer meningsløst.

Dette er den første bloggen i en serie med innlegg om album som har betydd noe for meg, og jeg tar en som jeg har oppdaget nylig. Mitt mål er vel egentlig å få deg til å høre på det, selv med ulovlige midler. Jeg er av den mening at musikk og kultur skal kunne distribueres fritt til massene. Ja, jeg vet at artistene på ha Soft margarin på bordet de også, men jeg tenker utopisk folkens. I et perfekt storsamfunn, ville staten ha dekket utgifter og tapte kostnader. Borgerlønn folkens, borgerlønn.

Og kanskje det er pga. albumet jeg trekker frem utopier. Dette er lyden av den utopien vi alle drømmer om. Dette er tonene til den felles underbevisstheten vi alle besitter. Og best av alt, både "rockere" og "elektroniske n3rds" kan like dette. Det i seg selv er intet annet enn et lite mirakel.