Film fra BIFF: Gudenes Kamp

Gudenes Kamp

Regi: Carlos Reygadas

Gudenes Kamp (Batalla en el cielo) begynner med en scene som eksisterer utenfor den tiden og rom som resten av filmen opererer i. Dette er i seg selv mye mer oppsiktsvekkende enn hva som foregår i denne scenen, nemlig at en ung, pen jente gir en gammel overvektig mann oralsex (uten sensur). Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor folk fokuserer på dette. Slike bilder er provokative og uvanlige, uansett kultur.

Filmen avsluttes også med den samme scenen, med noen små variasjoner. Resten av filmen er fortalt på en naturalistisk måte, med underspilling fra de flestes parter. Stilen kan minne om Antonioni, men også Kubrick kom i tankene mine da jeg så filmen. Intet bilde er unødvendig. Bruk av arkitektur og geografi er på et uanstendig bra nivå, noe som tydeligvis blir regissørens kjennemerke. Også hans "Japón" viste oss hvordan naturen og landskapet kunne kobles sammen med moral og det psykologiske indre, uten å bli kjedelig.

Gudenes Kamp handler da også veldig me om gudenes kamp. Her er det synden kontra frelsen som står sentralt. Filmens hovedperson har nettopp utført noe grusomt. Han, sammen med konen som selger kaker og vekkerklokker, har kidnappet et spedbarn som døde under fangenskapet. Dette blir ikke vist. Han er apatisk og vet ikke hvordan han skal forholde seg til dette. Han ser ned på pilgrimene som marsjerer rundt i Mexico City. Men han er alikevel ute etter frelse, noe han ser i datteren til en general.

Mer enn dette vil jeg ikke si om historien. Det er heller ikke en plot-drevet film. Det er en film drevet av bilder og lyd, selve essensen i le cinema. Bruken av lyd er ikke mindre enn mesterlig. Men viktigst av alt, er at filmen gir deg mye å tenke på. Dette er intet mindre enn en liten sensasjon, og en av de beste filmene i årets BIFF. Det er en førpremiere, Tour De Force har kjøpt den opp. Den er ikke garantert visning i Bergen da, da kinosjefer har en tendens til å ikke ville sette opp slike "vanskelige" filmer på kino. Det er deres tap.

----

For bilder fra BIFF, sjekk arkivet i menyen til høyre.

Film fra BIFF: 4

4

Regi: Ilya Khrzhanovskij

Ilya Khrzhanovskij. Smak på det navnet. Kjenn på det, og føl det. I likhet med Zvyagintsev, så er dette et russisk navn du bør følge med på. La det være sagt: 4 begynner med den beste åpningssekvensen noensinne. Jeg skal ikke bruke tid på å skrive et referat fra denne sekvensen. Det er ingen vits. Og et referat fra denne filmen blir bare teit uansett. Til det er den for anti-narrativ og ulineær, det blir umulig å skrive noe som høres logisk ut.

4 skriver seg inn i rekken av russisk film som ser sammenhenger mellom moral og estetikk. Filmen handler om isolasjon på et plan, der deres karakterer finner forskjellige måter å bevege seg fra det menneskelige. Tre mennesker møtes på en bar, de utveksler historier, som alle er løgn. Det virker som om de allerede vet at den andres historie er løgn. Men samtidig handler filmen også om kloning. Ved nærmere ettersyn virker skjebnene å være kloning av hverandre, men med manipulerte forskjeller. På BIFFs nettsider står det at filmen er kritisk mot genmanipulering, men dette er jeg uenig i. Filmen viser hvordan elementer i samfunnet i seg selv har blitt klonet. Filmen handler om kloning, og filmen viser kloning. Den kritiserer ikke, fordi det er underliggende at ingenting hadde eksistert om det ikke hadde vært for manipulasjon (som har en sammenheng med løgnene i begynnelsen) og kopiering (en lang dukkedrapssekvens kan relateres til dette). 4 er et ambisiøst verk. Kanskje det er nettopp dette som treffer oss mest. For selv om det tekniske er på et uanstendig høyt nivå, så er det slike menneskelige ting som blir igjen i minnet.

Flere bilder fra BIFF 2005

Film fra BIFF: 13

13

Regi: Gela Babluani

Jeg hadde æren av å møte Gela Babluani. Han var ung, relativt pen og oppførte seg stille og rolig. Litt for rolig, for han sa nesten ingenting. Og når han sa noe, var dette i særdeles gebrokkent engelsk. Broren hans, Georges, var enda verre. Georges var skuesspilleren i denne filmen. I tillegg hadde de med en kvinne, uannonsert. Jeg forsto aldri om dette var søsteren eller konen. De var hyggelige, og ordentlige. Men litt rare, i forhold til våre andre snakkesalige gjester.

Men fy faen. Fy faen. For en film 13 var. Filmet i svart-hvitt, med fantastisk lyssetting. Med et enormt bra lydspor, og med klipping fra en annen planet. Og det som skjedde foran kamera var ikke så verst det heller. Skuesspillet var bra, men det er historien som er helt sykt bra her i denne filmen. Intenst og gripende. Det geniale med filmen er at den viser nøyaktig hva som skjer, uten å gi oss lange forklaringer på hvem karakterene er før og etter. Vi må gjette oss til det selv. Denne filmen anbefales, og jeg regner med at den kommer på kino (Arthaus?) om en stund.

Kort oppsummering av BIFF 2005

Filmer sett:

4
13
C.R.A.Z.Y.
Gudenes Kamp
Lost Children
Mad Hot Ballroom
Mars
Metal: A Headbanger's Journey
Our Brand Is Crisis
Permafrost
Serenity
The Wayward Cloud

Og selvfølgelig: Kortfilmkonkurransen.

Det gikk relativt smertefritt. Det eneste var at det ble litt lengre enn annonsert, og at "trygve med hjertet i postkassa" begynte med en distortion, så den måtte avbrytes, og begynne på nytt. Ellers gikk det bra, og vinneren var verdig: "Drømme kan du gjøre senere". Det som også var spennende, var jo at det var komplett utsolgt. Som i komplett utsolgt. Av en eller annen grunn så var det ikke holdt av plasser til akkrediterte. Og folk satt i trappene, i to timer. Amazing. Folk klappet etter hver film, uansett hvor "dårlige" de var. Trygve, Drømme og Asylsøkere brought the house down.


Oppdaterer senere...

Filmer sett: The Wayward Cloud, Mars & 13

Personer møtt: Regissør og hovedrolleinnehaver; C.R.A.Z.Y, samme med 13, pluss Kyle Balda, Tamburinmannen og Pål Bang-Hansen.

BIFF Dag01:

Filmer sett: The Wayward Cloud

Personer møtt: Regissør og hovedrolleinnehaver; C.R.A.Z.Y.

Mer kommer...

Hvilket seminar skal jeg gå på?

Definitivt tsjetsjenia-paneldebatten. Den kommer til å ta av. Hva er vel en debatt uten sirkus?

Xbox 360 - Oslo eller Bergen?

I det siste har det dukket opp et par konkurranser i VG og Dassbladet som har tilknytning til Microsofts lansering av Xbox 360. Hvis du er så heldig at du vinner, så får du tilgang til en leilighet Microsoft har stelt istand, og spille Xbox 360. Dette skjer rett før BIFF. Så dermed er vi teknisk sett ikke de første til å introdusere maskinen alikevel. Eller er vi det?

Du skjønner, dette arrangementet er lukket. Ikke alle har tilgang, det er et par få pressefolk og et par vanlige dødelige som får tilgang til maskinen. Det er en teit ide, men slik får Microsoft litt ekstra hype rundt maskinen. Men som sagt, dette er et lukket arrangement. Til vårt forsvar, må det påpekes at Bergen Internasjonale Filmfestival kjører en åpen linje, og at så mange som mulig skal ha mulighet til å se og prøve maskinen. Dette er dette som er the shit. Det skal ikke være en ekslusiv og elitistisk greie, det skal være et kulturtilbud.

Så jeg vil tørre å påstå at vi fortsatt er først. Fordi vi er kule.

You CAN Stop The Signal

Serenity på BIFF:

Fre: 21:15
Lør: 17:00
Man: 20:30

Alle visningene på MB2.

Alle gode ting er 25.

Og dette er det innlegg #25. Men det er ikke så bra. Det er bare for å si ifra at bloggen blir ikke superoppdatert de to neste ukene, og halve uken etter det. Den blir oppdatert med smånytt, og småtips ang. BIFF

Men ingen essays eller artikler, dessverre. Jeg har et par viktige skoleoppgaver å tenke på, og arbeid med BIFF som må gjøres. Derfor har jeg ikke tid nett no. Men eh, etter BIFF er jeg tilbake og WITH A VENGEANCE.

Til da. Se på denne morsomme apen:

Tommy's blogferno. Elling: Elsk meg i blogen. Monsterblogdag. Blog for Egil.

Kan vi komme med et mellomspill. Det tar tid å skrive essays. For hvert essay jeg skriver, så blir det bare bedre og bedre. Vel, egentlig ikke. Jeg bare kødda.

Men det er på tide å oppdatere dere i hva jeg personlig holder på med. Noe av dere har uttrykket interesse. Jeg er en som liker å besvare hva allmenheten ønsker. Og mitt svar er: fuck off. Privatlivet mitt, er mitt og bare mitt, og noen polske bakere sitt (lang historie). Men det er noen detaljer jeg kan fortelle om for det da:


Studentlivet

De mest oppbrakte av dere har fått med seg at jeg studerer. Så bra. Hva studerer jeg for noe? Det har ikke du noe med. (Idefag, Bachelor) Der lærer vi mange nyttige ting, som f. eks at s2* er en gyldig tolkning av s0 hvis s2* er en gyldig tolkning av s2 og s2 er en gyldig tolkning av s0. Som dere ser, jeg studerer livet. Den formelen der kan brukes til mange nyttige ting, som f. eks tolkningen av de forsøkene på brødskiver jeg skjærer om morgenen. Picasso er misunnelig på min kubistiske stil. Jeg ga meg selv terningkast fem en gang, men ikke med vilje.

Arbeidslivet

De nest mest oppbrakte av dere, har fått med seg at jeg jobber for BIFF. Det er et greit arbeid. Jeg får betalt. Jeg får se film. Jeg får organisere norske kortfilmkonkurranser med hovedpremier på 25.000 NOK og DVD-distribusjon. Klart jeg ikke er nervøs. Men hei, utsikten på kontoret er fint.


Bloglivet

De sjette mest oppbrakte av dere har lagt merke til at jeg blogger, i større grad enn før. Faktisk, jeg ble spurt forleden dag om når jeg skulle oppdatere bloggen. Så våknet jeg. Men noe av det jeg har lagt merke til, der den fine samlingen med gode blogs der ute. Josh Friedman har skrevet War of teh Worlds (den nye) og en del mye annet stort, og er morsom. Javier Grillo-Marxuach skriver for LOST. Han er også morsom. Kjæresten min forteller oss om livet hennes i Belgia, og Knut om livet i Frankrike. Julie fra Århus har ikke begynt engang, og Pantoliano forteller oss ingenting. Men gi ham litt tid, han er bare 1,5 år gammelt (i hundeår).