4
Regi: Ilya Khrzhanovskij
Ilya Khrzhanovskij. Smak på det navnet. Kjenn på det, og føl det. I likhet med Zvyagintsev, så er dette et russisk navn du bør følge med på. La det være sagt: 4 begynner med den beste åpningssekvensen noensinne. Jeg skal ikke bruke tid på å skrive et referat fra denne sekvensen. Det er ingen vits. Og et referat fra denne filmen blir bare teit uansett. Til det er den for anti-narrativ og ulineær, det blir umulig å skrive noe som høres logisk ut.
4 skriver seg inn i rekken av russisk film som ser sammenhenger mellom moral og estetikk. Filmen handler om isolasjon på et plan, der deres karakterer finner forskjellige måter å bevege seg fra det menneskelige. Tre mennesker møtes på en bar, de utveksler historier, som alle er løgn. Det virker som om de allerede vet at den andres historie er løgn. Men samtidig handler filmen også om kloning. Ved nærmere ettersyn virker skjebnene å være kloning av hverandre, men med manipulerte forskjeller. På BIFFs nettsider står det at filmen er kritisk mot genmanipulering, men dette er jeg uenig i. Filmen viser hvordan elementer i samfunnet i seg selv har blitt klonet. Filmen handler om kloning, og filmen viser kloning. Den kritiserer ikke, fordi det er underliggende at ingenting hadde eksistert om det ikke hadde vært for manipulasjon (som har en sammenheng med løgnene i begynnelsen) og kopiering (en lang dukkedrapssekvens kan relateres til dette). 4 er et ambisiøst verk. Kanskje det er nettopp dette som treffer oss mest. For selv om det tekniske er på et uanstendig høyt nivå, så er det slike menneskelige ting som blir igjen i minnet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar