13
Regi: Gela Babluani
Jeg hadde æren av å møte Gela Babluani. Han var ung, relativt pen og oppførte seg stille og rolig. Litt for rolig, for han sa nesten ingenting. Og når han sa noe, var dette i særdeles gebrokkent engelsk. Broren hans, Georges, var enda verre. Georges var skuesspilleren i denne filmen. I tillegg hadde de med en kvinne, uannonsert. Jeg forsto aldri om dette var søsteren eller konen. De var hyggelige, og ordentlige. Men litt rare, i forhold til våre andre snakkesalige gjester.
Men fy faen. Fy faen. For en film 13 var. Filmet i svart-hvitt, med fantastisk lyssetting. Med et enormt bra lydspor, og med klipping fra en annen planet. Og det som skjedde foran kamera var ikke så verst det heller. Skuesspillet var bra, men det er historien som er helt sykt bra her i denne filmen. Intenst og gripende. Det geniale med filmen er at den viser nøyaktig hva som skjer, uten å gi oss lange forklaringer på hvem karakterene er før og etter. Vi må gjette oss til det selv. Denne filmen anbefales, og jeg regner med at den kommer på kino (Arthaus?) om en stund.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar