De fleste har nok fått med seg at vi dreit oss ut. Danskene bestemte seg for å karikatere Muhammed, og vi bestemte oss ilag for å trykke det i "ytringsfrihetens ånd". La meg presisere, ytringsfrihet er ikke det samme som å oppføre seg som en idiot.
Det sto også på nyhetene at det fantes nettsider med bilder av København og oppfordring til terror. Wow, at man har funnet slikt på nettet må jo være en enorm offisiell trussel. Jeg har vist bilder av diverse apparater av LifeFitness og oppfordret til horror.
terror <> horror.
Og hvorfor skal det virke så jævlig rart at enkelte religiøse grupperinger reagerer med å brenne norske og danske flagg? Når flere titusener underskriver på protestkampanjen "Stopp avkristningen av Norge" etter at Djupedal snakker om å slutte med bordbønn, så skal vi nok ikke så langt for å finne folk som tar latterliggjøring av religion veldig tungt.
Sørlandet for eksempel. Heh. Fredrikstad. Levende Ord området i Bergen som er... bygningen til Levende Ord.
Forresten, jeg hater Lyn.
tirsdag, januar 31, 2006
fredag, januar 27, 2006
Fra arkivet
Hei igjen dere. Begynte å bli litt lenge iden sist. Som VG har sagt: En dag uten Emilio er om et pust uten oksygen.[1]
Blogger.com har den funksjonen at du kan skrive på ting, og save det som drafts. Etterhvert har noen samlet seg opp, ettersom det skrives mye, og noe av det "vrakes". Jeg har gått igjennom noe av det jeg har hatt som drafts, og vil nå presentere to stykker som ikke har blitt lagt ut. Dere vil kanskje skjønne hvorfor. Ingeting ble ferdig.
-------
7/02/2005 Help!
Du har sikkert hørt om det, du vil sikkert se en del om det, og på lørdag får du både se og høre det som betegnes som tidenes konsertbegivenhet av alle involverte. Også de i media er begeistret. La oss være ærlige, alle er begeistret. Selv om du er uenig med med målet (ikke så mange), eller med midlene som benyttes (fortsatt ikke mange), så er det et faktum at det er DRITmange gode artister som skal spille på Live 8 på lørdag. Jeg gleder meg til sendingen. Vil Pink Floyd vise noe av den storheten som forsvant for 20 år siden? Vil Björk ha på seg en kjole som kan betegnes som normal? Kommer Coldplay-fyren til å ha tusjet på hendene sine?
Det kommer sikkert til å bli veldig pinlig.
"Hideously white"
Til og med Damon Albarn er kritisk
---------
11/20/2005 Et brev til Kjetil Lismoen.
Kjære Kjetil Lismoen.
I Morgenbladet som kom sist fredag, leste jeg en svært rosende anmeldelse av 'Drapet'. Den er signert med ditt navn. Det er vel helt greit at du likte filmen, alle har jo lov til å si sin mening. Det er vel også en film som apellerer til de fleste, så det var ingen bombe.
Det er alikevel et par ting jeg reagerer på i din anmeldelse. "Hans [Per Fly] vilje til å utforske store og grunnleggende spørsmål innenfor kommersielle og politisk ukorrekte sjangrer, får Lars von Triers formeksperimenter til å fremstå som ubetydelige stiløvelser.".
Jeg sier tja.
Problemet med Drapet og Arven er at de nettopp er så abstraherende rundt det du kaller for "store og grunnleggende spørsmål". Hva er det Arven egentlig fortalte oss? At det er kjipt å motte gi avkall på et levesett til for del for et annet? Det blir verre med Drapet.
Det er ille at fire manusskribenter sier så lite med så mye manus. For hvis det er noe som kjennetegner disse filmene så er det overskriving. De tre filmene begynner med enkle scener som kort og greit etablerer hvordan hovedkarakteren er, og et fundamentalt paradoks. I Drapet er JC sin karakter sympatisk, smart, kjærlig mot sin familie, men alikevel i et forhold. Thomsens karakter i Arven er suksessrik, symptaisk, men det er tydelig at han har gitt avkall på et annet liv. OSv.
Benken er middelmådig.
Disse tre filmene er eksempler på de du beskylder Von Trier for, ubetydelige formeksperimenter. Har vi blitt klokere på den problematikken Per Fly annonserer med brask og bram? Nei. Vi har vært vitne til gode manus som har blitt filmet. I mitt syn er det ikke bra når symbolikk, og forskjellige visuelle stiler blir brukt etter behov, ikke etter koherens.
- Forståelse av seeren
- Forståelse av egen rolle, klarhet rundt filmen som produkt
- Bruk av det geografiens rom
---------
Blogger.com har den funksjonen at du kan skrive på ting, og save det som drafts. Etterhvert har noen samlet seg opp, ettersom det skrives mye, og noe av det "vrakes". Jeg har gått igjennom noe av det jeg har hatt som drafts, og vil nå presentere to stykker som ikke har blitt lagt ut. Dere vil kanskje skjønne hvorfor. Ingeting ble ferdig.
-------
7/02/2005 Help!
Du har sikkert hørt om det, du vil sikkert se en del om det, og på lørdag får du både se og høre det som betegnes som tidenes konsertbegivenhet av alle involverte. Også de i media er begeistret. La oss være ærlige, alle er begeistret. Selv om du er uenig med med målet (ikke så mange), eller med midlene som benyttes (fortsatt ikke mange), så er det et faktum at det er DRITmange gode artister som skal spille på Live 8 på lørdag. Jeg gleder meg til sendingen. Vil Pink Floyd vise noe av den storheten som forsvant for 20 år siden? Vil Björk ha på seg en kjole som kan betegnes som normal? Kommer Coldplay-fyren til å ha tusjet på hendene sine?
Det kommer sikkert til å bli veldig pinlig.
"Hideously white"
Til og med Damon Albarn er kritisk
---------
11/20/2005 Et brev til Kjetil Lismoen.
Kjære Kjetil Lismoen.
I Morgenbladet som kom sist fredag, leste jeg en svært rosende anmeldelse av 'Drapet'. Den er signert med ditt navn. Det er vel helt greit at du likte filmen, alle har jo lov til å si sin mening. Det er vel også en film som apellerer til de fleste, så det var ingen bombe.
Det er alikevel et par ting jeg reagerer på i din anmeldelse. "Hans [Per Fly] vilje til å utforske store og grunnleggende spørsmål innenfor kommersielle og politisk ukorrekte sjangrer, får Lars von Triers formeksperimenter til å fremstå som ubetydelige stiløvelser.".
Jeg sier tja.
Problemet med Drapet og Arven er at de nettopp er så abstraherende rundt det du kaller for "store og grunnleggende spørsmål". Hva er det Arven egentlig fortalte oss? At det er kjipt å motte gi avkall på et levesett til for del for et annet? Det blir verre med Drapet.
Det er ille at fire manusskribenter sier så lite med så mye manus. For hvis det er noe som kjennetegner disse filmene så er det overskriving. De tre filmene begynner med enkle scener som kort og greit etablerer hvordan hovedkarakteren er, og et fundamentalt paradoks. I Drapet er JC sin karakter sympatisk, smart, kjærlig mot sin familie, men alikevel i et forhold. Thomsens karakter i Arven er suksessrik, symptaisk, men det er tydelig at han har gitt avkall på et annet liv. OSv.
Benken er middelmådig.
Disse tre filmene er eksempler på de du beskylder Von Trier for, ubetydelige formeksperimenter. Har vi blitt klokere på den problematikken Per Fly annonserer med brask og bram? Nei. Vi har vært vitne til gode manus som har blitt filmet. I mitt syn er det ikke bra når symbolikk, og forskjellige visuelle stiler blir brukt etter behov, ikke etter koherens.
- Forståelse av seeren
- Forståelse av egen rolle, klarhet rundt filmen som produkt
- Bruk av det geografiens rom
---------
mandag, januar 23, 2006
Betraktninger/Konklusjoner
1) Folk som trener er smarte.
Jeg gikk inn i treningssenteret. Jeg spurte den "lille jenten", du vet den typen jente som egentlig er 25 men ser ut som 17, om det bare var å sette i studiekortet. Hun lo forsiktig, og sa ja. PÅ STAVANGERDIALEKT. Damn, disse studentene fra Stavanger. De dukker opp overalt. Selve senteret var rotete og uoversiktlig. Det var vanskelig å finne frem, og etter mye om og men fant jeg frem til garderoben. Det tok sin tid før jeg fant ut hvordan man kunne låse inn klærne sine. Det tok tid før jeg var klar.
I tillegg hadde Nazar overtrent seg på fredag. Han var dermed konvertert fra Mr. Nazar (Nazár) til Mr. Gangsperr.
Jeg hadde ingen som kunne hjelpe meg. Jeg betaler ikke for instruktør.
Så var det de jævla apparatene. Nå kan det godt være at jeg er litt sen, men jeg har aldri skjønt meg på de sykle/løpe/svette-apparatene. Når man ser de bli brukt, så får man jo inntrykket av at det bare er å sette seg på dem, og begynne. Slik er det ikke. Skal man velge "fat burn" eller skal man velge "cardio"? Jeg var jo n00b, så jeg valgte "fat burn". Trodde jeg. det var hundre millioner innstillinger jeg måtte velge, og hver gang jeg valgte "feil", så pep det. Høyt. Det var mennesker rundt meg. Jeg ble flau. Til slutt slo jeg av hele drittsykkelen, startet den opp på nytt igjen og trykte på den store grønne knappen hvor det sto "Quick Start". Så begynte jeg å sykle, og stoppet ikke før det hadde gått en halvtime. Da hadde jeg syklet 10km og forbrent sånn ca. 140 kalorier. Jeg har ingen anelse om det er bra eller dårlig, jeg er jo en n00b.
Jeg tør fortsatt ikke å bruke vektene.
Jeg har ingen anelse om hvordan de fungere. Jeg trenger Nazar for sånt.
2) Ingen som går på treningsstudio trenger det.
Det som slo meg først var at alle menneskene som går på treningsstudio er vakre, slanke mennesker i god form. Kanskje det er på grunn av treningsstudioet. Men min filosofi er, at når de først har kommet så langt, så bør de slutte med å okkupere plass og begynne å sparke fotball. Det er mange "feitinger" som meg i verden, og vi trenger disse stedene, mer enn de trenger vanen. Ut å løp. Skogen kaller.
Jeg gikk inn i treningssenteret. Jeg spurte den "lille jenten", du vet den typen jente som egentlig er 25 men ser ut som 17, om det bare var å sette i studiekortet. Hun lo forsiktig, og sa ja. PÅ STAVANGERDIALEKT. Damn, disse studentene fra Stavanger. De dukker opp overalt. Selve senteret var rotete og uoversiktlig. Det var vanskelig å finne frem, og etter mye om og men fant jeg frem til garderoben. Det tok sin tid før jeg fant ut hvordan man kunne låse inn klærne sine. Det tok tid før jeg var klar.
I tillegg hadde Nazar overtrent seg på fredag. Han var dermed konvertert fra Mr. Nazar (Nazár) til Mr. Gangsperr.
Jeg hadde ingen som kunne hjelpe meg. Jeg betaler ikke for instruktør.
Så var det de jævla apparatene. Nå kan det godt være at jeg er litt sen, men jeg har aldri skjønt meg på de sykle/løpe/svette-apparatene. Når man ser de bli brukt, så får man jo inntrykket av at det bare er å sette seg på dem, og begynne. Slik er det ikke. Skal man velge "fat burn" eller skal man velge "cardio"? Jeg var jo n00b, så jeg valgte "fat burn". Trodde jeg. det var hundre millioner innstillinger jeg måtte velge, og hver gang jeg valgte "feil", så pep det. Høyt. Det var mennesker rundt meg. Jeg ble flau. Til slutt slo jeg av hele drittsykkelen, startet den opp på nytt igjen og trykte på den store grønne knappen hvor det sto "Quick Start". Så begynte jeg å sykle, og stoppet ikke før det hadde gått en halvtime. Da hadde jeg syklet 10km og forbrent sånn ca. 140 kalorier. Jeg har ingen anelse om det er bra eller dårlig, jeg er jo en n00b.
Jeg tør fortsatt ikke å bruke vektene.
Jeg har ingen anelse om hvordan de fungere. Jeg trenger Nazar for sånt.
2) Ingen som går på treningsstudio trenger det.
Det som slo meg først var at alle menneskene som går på treningsstudio er vakre, slanke mennesker i god form. Kanskje det er på grunn av treningsstudioet. Men min filosofi er, at når de først har kommet så langt, så bør de slutte med å okkupere plass og begynne å sparke fotball. Det er mange "feitinger" som meg i verden, og vi trenger disse stedene, mer enn de trenger vanen. Ut å løp. Skogen kaller.
fredag, januar 20, 2006
Skjult nærmer seg.
Snart kommer Skjult, den desidert beste filmen fra 2005. Det hersker ingen tvil i mitt sinn når jeg sier det. Og det var mange gode filmer ifjor: Barnet, Gudenes Kamp, 4, The Wayward Cloud etc.
Min anmeldelse kommer snart. Jeg burde egentlig se den en gang til da. Så imens får dere nøye dere med et par utdrag fra amerikanske kritikere. De er overveldende positive, tenk!
Variety Deborah Young
"A tightly plotted and paced thriller whose not-so-hidden agenda is to expose the bad conscience of the world's haves toward its have-nots, "Hidden" is one of Austrian helmer Michael Haneke's most watchable and pungent works."
The New York Times A.O. Scott
"While this film can seem politically simplistic, it is nonetheless psychologically astute, and more complicated than it at first appears."
LA Weekly Ella Taylor
"The eerily timely subject of Haneke's film is France's unwilling encounter with the disenfranchised minorities it has tried to sweep under the rug. As one who giggled through his widely admired, irredeemably silly "The Piano Teacher," I wasn't prepared to be easily won over by Caché, but it turns out to be his most human and affecting movie to date."
Rolling Stone Peter Travers
"Casts a spell that grips you and won't let go. The film works as a provocation, on a personal and a political level."
The Hollywood Reporter Kirk Honeycutt
"Haneke echoes the theme of Hitchcock's "Rear Window": Moviemaking is basically an act of voyeurism. We secretly examine people's lives in every movie. But in this one, there is a hidden camera, a movie within the movie as it were, forcing us to observe a character along side a mysterious stranger."
Entertainment Weekly Lisa Schwarzbaum
"The picture moves with stealth, enjoying its own thriller-ness as hints are laid and mislaid. There's a sense that Hitchcock is hovering in the background and cheering for Auteuil, who musters all his French superstardom to play a man having his mask of blandness torn off."
Min anmeldelse kommer snart. Jeg burde egentlig se den en gang til da. Så imens får dere nøye dere med et par utdrag fra amerikanske kritikere. De er overveldende positive, tenk!
Variety Deborah Young
"A tightly plotted and paced thriller whose not-so-hidden agenda is to expose the bad conscience of the world's haves toward its have-nots, "Hidden" is one of Austrian helmer Michael Haneke's most watchable and pungent works."
The New York Times A.O. Scott
"While this film can seem politically simplistic, it is nonetheless psychologically astute, and more complicated than it at first appears."
LA Weekly Ella Taylor
"The eerily timely subject of Haneke's film is France's unwilling encounter with the disenfranchised minorities it has tried to sweep under the rug. As one who giggled through his widely admired, irredeemably silly "The Piano Teacher," I wasn't prepared to be easily won over by Caché, but it turns out to be his most human and affecting movie to date."
Rolling Stone Peter Travers
"Casts a spell that grips you and won't let go. The film works as a provocation, on a personal and a political level."
The Hollywood Reporter Kirk Honeycutt
"Haneke echoes the theme of Hitchcock's "Rear Window": Moviemaking is basically an act of voyeurism. We secretly examine people's lives in every movie. But in this one, there is a hidden camera, a movie within the movie as it were, forcing us to observe a character along side a mysterious stranger."
Entertainment Weekly Lisa Schwarzbaum
"The picture moves with stealth, enjoying its own thriller-ness as hints are laid and mislaid. There's a sense that Hitchcock is hovering in the background and cheering for Auteuil, who musters all his French superstardom to play a man having his mask of blandness torn off."
torsdag, januar 19, 2006
VG anmelder en av mine favorittfilmer fra ifjor DEL 2!
Dagbladet er også ute med en anmeldelse. Les forrige bloggpost hvis du ikke skjønte den forrige setningen. Her er litt sammenligning:
Dassbladet:
«Gudenes kamp» er et forsøk på å lage politisk kunstfilm med stor K, og inneholder blant annet erigerte kjønnsorganer, en voksen mann som i affeksjon pisser på seg og smellfeite folk som har svett og usminket sex. Jeg blir kvalm og støtt, ikke på grunn av det halvpornografiske innholdet, men på grunn av at «Gudenes kamp» er så inni hampen lite severdig.
Meg:
Men viktigst av alt, er at filmen gir deg mye å tenke på. Dette er intet mindre enn en liten sensasjon, og en av de beste filmene i årets BIFF. Det er en førpremiere, Tour De Force har kjøpt den opp. Den er ikke garantert visning i Bergen da, da kinosjefer har en tendens til å ikke ville sette opp slike "vanskelige" filmer på kino. Det er deres tap.
Dassbladet:
Dette miserable forsøket på å provosere og kritisere mangler nemlig fullstendig retning og substans, og blir bare en ekkel, usympatisk smørje.
Meg:
Resten av filmen er fortalt på en naturalistisk måte, med underspilling fra de flestes parter. Stilen kan minne om Antonioni, men også Kubrick kom i tankene mine da jeg så filmen. Intet bilde er unødvendig. Bruk av arkitektur og geografi er på et uanstendig bra nivå, noe som tydeligvis blir regissørens kjennemerke.
(...)
Det er en film drevet av bilder og lyd, selve essensen i le cinema. Bruken av lyd er ikke mindre enn mesterlig.
Dassbladet:
Dessverre for ham blir det utført på en særdeles monoton måte, fullstendig uten sjel og dybde. «Gudenes kamp» griper deg rett og slett aldri.
Meg:
Det er heller ikke en plot-drevet film. Det er en film drevet av bilder og lyd, selve essensen i le cinema. (...) Men viktigst av alt, er at filmen gir deg mye å tenke på.
Dassbladet:
«Gudenes kamp» er et forsøk på å lage politisk kunstfilm med stor K, og inneholder blant annet erigerte kjønnsorganer, en voksen mann som i affeksjon pisser på seg og smellfeite folk som har svett og usminket sex. Jeg blir kvalm og støtt, ikke på grunn av det halvpornografiske innholdet, men på grunn av at «Gudenes kamp» er så inni hampen lite severdig.
Meg:
Men viktigst av alt, er at filmen gir deg mye å tenke på. Dette er intet mindre enn en liten sensasjon, og en av de beste filmene i årets BIFF. Det er en førpremiere, Tour De Force har kjøpt den opp. Den er ikke garantert visning i Bergen da, da kinosjefer har en tendens til å ikke ville sette opp slike "vanskelige" filmer på kino. Det er deres tap.
Dassbladet:
Dette miserable forsøket på å provosere og kritisere mangler nemlig fullstendig retning og substans, og blir bare en ekkel, usympatisk smørje.
Meg:
Resten av filmen er fortalt på en naturalistisk måte, med underspilling fra de flestes parter. Stilen kan minne om Antonioni, men også Kubrick kom i tankene mine da jeg så filmen. Intet bilde er unødvendig. Bruk av arkitektur og geografi er på et uanstendig bra nivå, noe som tydeligvis blir regissørens kjennemerke.
(...)
Det er en film drevet av bilder og lyd, selve essensen i le cinema. Bruken av lyd er ikke mindre enn mesterlig.
Dassbladet:
Dessverre for ham blir det utført på en særdeles monoton måte, fullstendig uten sjel og dybde. «Gudenes kamp» griper deg rett og slett aldri.
Meg:
Det er heller ikke en plot-drevet film. Det er en film drevet av bilder og lyd, selve essensen i le cinema. (...) Men viktigst av alt, er at filmen gir deg mye å tenke på.
VG anmelder en av mine favorittfilmer fra ifjor
Sjokkscene?
Sammeligner noen strofer fra Borghild Maalands (hyggelig dame) og min anmeldelse:
VG:
Det hjelper ikke å pøse på med sugende sex; en film suger ikke nødvendigvis tak i deg av den grunn. Meksikanske «Gudenes kamp» åpner med en middelaldrende mann som blir sugd av en ung, vakker kvinne. Senere har han sex med sin kone, som han har kidnappet et barn sammen med, før den unge kvinnen igjen venter med sex. Alt fremført i nøktern, kjølig stil.
Meg:
Gudenes Kamp (Batalla en el cielo) begynner med en scene som eksisterer utenfor den tiden og rom som resten av filmen opererer i. Dette er i seg selv mye mer oppsiktsvekkende enn hva som foregår i denne scenen, nemlig at en ung, pen jente gir en gammel overvektig mann oralsex (uten sensur). Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor folk fokuserer på dette. Slike bilder er provokative og uvanlige, uansett kultur.
VG:
Filmskaperen Carlos Reygadas bruker eksplisitt sex som metafor når han presenterer en bitter og sliten side av livet i Mexico City. Personene har endimensjonale uttrykk, de higer etter vennlighet. De rives og drives av drifter, og straffes av Gud. Kampen står mellom det kjødelige og det skitne jordiske liv på den ene siden, og det opphøyde guddommelige på den andre.
Jeg ser hensikten med denne symbolbruken, og forstår sammenhengen mellom den eksplisitte bruk av sex og det golde bildet av et fattigslig liv. Uten at det i særlig grad påvirker sansene av den grunn.
Regissøren påkaller sjelden medfølelse, kun en bisarr følelse av å ha observert en absurd tilværelse, der uttrykket er dempet, ensformig og endimensjonalt.
Meg:
Filmen avsluttes også med den samme scenen, med noen små variasjoner. Resten av filmen er fortalt på en naturalistisk måte, med underspilling fra de flestes parter. Stilen kan minne om Antonioni, men også Kubrick kom i tankene mine da jeg så filmen. Intet bilde er unødvendig. Bruk av arkitektur og geografi er på et uanstendig bra nivå, noe som tydeligvis blir regissørens kjennemerke. Også hans "Japón" viste oss hvordan naturen og landskapet kunne kobles sammen med moral og det psykologiske indre, uten å bli kjedelig.
Gudenes Kamp handler da også veldig mye om gudenes kamp. Her er det synden kontra frelsen som står sentralt. Filmens hovedperson har nettopp utført noe grusomt. Han, sammen med konen som selger kaker og vekkerklokker, har kidnappet et spedbarn som døde under fangenskapet. Dette blir ikke vist. Han er apatisk og vet ikke hvordan han skal forholde seg til dette. Han ser ned på pilgrimene som marsjerer rundt i Mexico City. Men han er alikevel ute etter frelse, noe han ser i datteren til en general.
Mer enn dette vil jeg ikke si om historien. Det er heller ikke en plot-drevet film. Det er en film drevet av bilder og lyd, selve essensen i le cinema. Bruken av lyd er ikke mindre enn mesterlig. Men viktigst av alt, er at filmen gir deg mye å tenke på. Dette er intet mindre enn en liten sensasjon, og en av de beste filmene i årets BIFF. Det er en førpremiere, Tour De Force har kjøpt den opp. Den er ikke garantert visning i Bergen da, da kinosjefer har en tendens til å ikke ville sette opp slike "vanskelige" filmer på kino. Det er deres tap.
-----
Konklusjon: Jeg skal begynne å snike meg inn i pressevisninger, og begynne å anmelde igjen. Det trenger jeg.
P.S VG ga filmen terningkast 2.
tirsdag, januar 17, 2006
Historie er kult. Historien, den er teit.
Vår felles vestlige historie altså.
Ja, jeg begynte på universitetet igjen denne uken. IDH101, mer kjent som idehistorie. Same old, same old. På fredag venter IDH102. Dette er med andre ord en veldig basic-introduksjon til emnet. Det er tre ord som oppsummerer hva begge handler om: Historie, historie og historie. Mer spesifikt, det er perioden mellom renessansen, opplysningstiden og romantikken som er av interesse for oss. Det var visstnok her vi fant oppstartingen av den moderne tenkningen. Det kan godt være, i vesten altså. Før det, så må vi nok til Midtøsten for å finne sivilisasjoner som gikk rundt og tenkte. Det sies at historien er noe vi kan lære av, for å gjenta suksesser og for å unngå de samme feilene. Ironisk nok, så er det historien som viser oss at vi til stadig begår de samme feilene om og om igjen. Det skjer på et samfunnsmessig plan, men også på et individuelt plan.
Men over til viktigere ting. Jeg har ikke barbert meg i januar. Jeg har ikke tenkt å barbere meg i januar heller. Jeg skal se hvordan jeg ser ut, professor-style. I tillegg er jeg falt litt ut av trening. Jeg var akkurat back in the groove, da det begynte å snø som pokker. Kjipt. Imorgen skal jeg på treningssenter, for første gang siden ungdomsskulen. Og det var tvang, nå er det av fri vilje. Jeg er sikker på at det vil bli bedre resultater denne gang, motivasjon er en viktig faktor for god trening. Jeg er motivert. Jeg skal bli sterk, som H-Man.
Jeg er lei av politikk. Det måtte komme. Det fins metningspunkt for alt, unntatt fotball visstnok. Men jeg er ikke lei av politikk som fag, så det er håp. La meg bare slippe flere diskusjoner om Høyre er i ferd med å avskaffe velferdsstaten, eller om SV er et tulleparti som har ingenting i regjering å gjøre. Debatten i Norge er lavmål, og kvalifiserer til kategorien Hvit Støy. Akkurat som bloggere. Huff.
Ja, jeg begynte på universitetet igjen denne uken. IDH101, mer kjent som idehistorie. Same old, same old. På fredag venter IDH102. Dette er med andre ord en veldig basic-introduksjon til emnet. Det er tre ord som oppsummerer hva begge handler om: Historie, historie og historie. Mer spesifikt, det er perioden mellom renessansen, opplysningstiden og romantikken som er av interesse for oss. Det var visstnok her vi fant oppstartingen av den moderne tenkningen. Det kan godt være, i vesten altså. Før det, så må vi nok til Midtøsten for å finne sivilisasjoner som gikk rundt og tenkte. Det sies at historien er noe vi kan lære av, for å gjenta suksesser og for å unngå de samme feilene. Ironisk nok, så er det historien som viser oss at vi til stadig begår de samme feilene om og om igjen. Det skjer på et samfunnsmessig plan, men også på et individuelt plan.
Men over til viktigere ting. Jeg har ikke barbert meg i januar. Jeg har ikke tenkt å barbere meg i januar heller. Jeg skal se hvordan jeg ser ut, professor-style. I tillegg er jeg falt litt ut av trening. Jeg var akkurat back in the groove, da det begynte å snø som pokker. Kjipt. Imorgen skal jeg på treningssenter, for første gang siden ungdomsskulen. Og det var tvang, nå er det av fri vilje. Jeg er sikker på at det vil bli bedre resultater denne gang, motivasjon er en viktig faktor for god trening. Jeg er motivert. Jeg skal bli sterk, som H-Man.
Jeg er lei av politikk. Det måtte komme. Det fins metningspunkt for alt, unntatt fotball visstnok. Men jeg er ikke lei av politikk som fag, så det er håp. La meg bare slippe flere diskusjoner om Høyre er i ferd med å avskaffe velferdsstaten, eller om SV er et tulleparti som har ingenting i regjering å gjøre. Debatten i Norge er lavmål, og kvalifiserer til kategorien Hvit Støy. Akkurat som bloggere. Huff.
fredag, januar 13, 2006
It came out of nowhere
Det jeg skriver akkurat nå, er skriving uten plan. Jeg har kun en liten anelse om hva jeg skal skrive. Med andre ord, det du leser nå er helt ekte "stream of consciousness", skriving uten retning, uten et mål. Jeg bare skriver og skriver, og du leser og leser. Utenfor er det vind. Jeg kan tenke meg at det er en flott dag for deg, mens du leser disse ord. Disse bokstaver. Disse stavelser, vokallyder og konsonanter. En flott dag.
Jeg tror at det fins en metode, den metoden jeg bruker nå, kan føre mot resultater. Ikke nødvendigvis gode, men alltid spennende resultater. Skriving er bra for en. Det er bra å sette ord på ens egne tanker, tror jeg. Det er kanskje derfor at blogging har blitt så populært, fordi mange som er like selvopptatte som meg (og det er mange) elsker å skrive. Kanskjde det er noe som vi bloggere må tenke på. Bloggene er ikke for andre mennesker. De er ført og fremst for oss som skriver dem. Det er derfor det fins så mange kjedelige blogger. Fordi skribentene prøver å komponere frem lyder og bokstaver som fra deres hode, er ment for andre.
Jeg skriver for meg selv.
Og det burde du også gjøre. Ja du, og du, og du. Blogger er som dagbøker, de man skriver på om kveldene, og de ingen andre egentlig skal lese. Selv om det ikke står noe veldig privat på dem. Nei, jag er inte gay. Jeg har egentlig ikke skrevet dagbøker, dette er det nærmeste jeg kommer en ekte dagbok.
Samtidig vet jeg at bloggen blir lest av mennesker. Noen av disse menneskene kjenner meg, mens noen ikke kjenner meg. Noen kjenner meg via nettet, med aliaser som Nuclear Funk eller HeiaVincent (eller friek47, men det er veeeeldig lenge siden). Denne bloggen er for meg, men disse menneskene er fritt til å lese dem.
Siden dette er en stream-of-consciousness prosjekt, så kom jeg ikke på noen avslutning for dette innlegget.
Jeg tror at det fins en metode, den metoden jeg bruker nå, kan føre mot resultater. Ikke nødvendigvis gode, men alltid spennende resultater. Skriving er bra for en. Det er bra å sette ord på ens egne tanker, tror jeg. Det er kanskje derfor at blogging har blitt så populært, fordi mange som er like selvopptatte som meg (og det er mange) elsker å skrive. Kanskjde det er noe som vi bloggere må tenke på. Bloggene er ikke for andre mennesker. De er ført og fremst for oss som skriver dem. Det er derfor det fins så mange kjedelige blogger. Fordi skribentene prøver å komponere frem lyder og bokstaver som fra deres hode, er ment for andre.
Jeg skriver for meg selv.
Og det burde du også gjøre. Ja du, og du, og du. Blogger er som dagbøker, de man skriver på om kveldene, og de ingen andre egentlig skal lese. Selv om det ikke står noe veldig privat på dem. Nei, jag er inte gay. Jeg har egentlig ikke skrevet dagbøker, dette er det nærmeste jeg kommer en ekte dagbok.
Samtidig vet jeg at bloggen blir lest av mennesker. Noen av disse menneskene kjenner meg, mens noen ikke kjenner meg. Noen kjenner meg via nettet, med aliaser som Nuclear Funk eller HeiaVincent (eller friek47, men det er veeeeldig lenge siden). Denne bloggen er for meg, men disse menneskene er fritt til å lese dem.
Siden dette er en stream-of-consciousness prosjekt, så kom jeg ikke på noen avslutning for dette innlegget.
torsdag, januar 12, 2006
Forandringer er smertefullt
Det gjelder både kroppen og tv-serier.
Det er vel heller få norske tv-serier som definerer konseptet "jump the shark" mer enn Hotel Cæsar. Serien startet som noe som ikke var særlig bra, men i det minste annerledes. Norsk televisjon hadde ikke mange dramaproduksjoner de kunne skryte av uansett. Etterhvert så begynte det å finne formen, og både skuesspillere og crew begynte å bli fortrolige med produksjonen. Kvaliteten ble tålelig.
Men nå har hele serien gått igjennom det som vi ble lovet var en "revitalisering". My ass. Jeg visste allerede at dette kom til å stinke da to nye skuesspillere skulle oppdages ved hjelp av et reality-show.
Problemet er at ingen show har tålt enorme forandringer ved setting, plot og bla bla bla. Det gjorde heller ikke Cæsar. At de i tillegg har feilet i å gjøre noen av karakterene særlig sympatiske, har bare gjort det verre.
Jeg spår at serien forsvinner iløpet av året. heh.
Det er vel heller få norske tv-serier som definerer konseptet "jump the shark" mer enn Hotel Cæsar. Serien startet som noe som ikke var særlig bra, men i det minste annerledes. Norsk televisjon hadde ikke mange dramaproduksjoner de kunne skryte av uansett. Etterhvert så begynte det å finne formen, og både skuesspillere og crew begynte å bli fortrolige med produksjonen. Kvaliteten ble tålelig.
Men nå har hele serien gått igjennom det som vi ble lovet var en "revitalisering". My ass. Jeg visste allerede at dette kom til å stinke da to nye skuesspillere skulle oppdages ved hjelp av et reality-show.
Problemet er at ingen show har tålt enorme forandringer ved setting, plot og bla bla bla. Det gjorde heller ikke Cæsar. At de i tillegg har feilet i å gjøre noen av karakterene særlig sympatiske, har bare gjort det verre.
Jeg spår at serien forsvinner iløpet av året. heh.
onsdag, januar 11, 2006
Så var det på 'an igjen!
Idag er det onsdag, den 11. januar 2005. Idag begynte jeg på universitet i bergen igjen. Det var ingen forelesning, bare en re-introduksjon av den graden jeg holder på å ta: Bachelor i idefag. Så var det timeplaner. Til slutt en grei, men forutsigbar og unødvendig beskjed om at alt vi har blitt fortalt og alt vi lurer på, finner vi på deres nettsider. Berk.
Men det var alikevel noe som skremte vannet av meg, og som du vet, menneskekroppen inneholder mye vann. Spesilet jeg, jeg som drikker så mye husholdningsaft og appelsinjuice. Tisset mitt er mørkegult, så mye vann har jeg mistet.
Det var pensum. Det var mange bøker det. I tillegg kommer kompendium. Ikke rart folk tar studielån. Her er et utdrag fra pensum i det ene faget jeg tar dette semesteret:
Paul Hazard: The European Mind: 1680-1715, ( Del 1: kap.1 og 5, Del II: kap. 1 og 2 Del III: kap.1,2, Del IV: kap. 5,) 150 s. (K)
I.Berlin: The Roots of Romanticism, Pimlico paperback, 2000, 150 s. (B)
Shapin: Den vitenskapelige revolusjonen, oversatt av Vidar Enebakk; etterord av Reidar K.Lie, Oslo, Spartacus, 1999.173 s.
Hele boken, utenom det bibliografiske essay, er pensum. 183 sider. (B)
Mellem Gud og Djævelen. Religiøse og magiske verdensbilleder i Norden
1500-1800, red. Hanne Sanders. Nord 2001:19. (kapitlene 2 (v. Achen), 4 (Eklund), 5 (fink-Jensen), 6 (Guttormesen), 7 (Krogh), 9 (Lavold), 11 (Lindmark), 12 (Sanders), 13): Steven (B)
Natalie Zemon Davis: Society and culture in early modern France: eight essays ,” The rites of violence”35 s. (K)
Paola de Cuzzani :Forskjellene og indignasjonen: toleransen mulige veier.L LOS-senter notat 9620 (K)
P.Rossi, ”The scientist” i Baroque personae, ed by R. Villari trasl. L. Cochrane.London 1995. (K)
----
Og det er bare innføringstekster. I tillegg kommer originaltekster. Med andre ord, nå begynner vi å jobbe med hjernen. Tror jeg. Det kan godt vise seg at det ikke er så vanskelig eller akademisk som det høres ut. Jeg kan ikke bekymre meg ihvertfall, fordi teori aldri har vært min svake side.
Det jeg er mer bekymret for er lommeboken. Det er min veldig svake side. Jeg tror jeg bør begynne å prostituere meg selv. Det er en løsning.
Men det var alikevel noe som skremte vannet av meg, og som du vet, menneskekroppen inneholder mye vann. Spesilet jeg, jeg som drikker så mye husholdningsaft og appelsinjuice. Tisset mitt er mørkegult, så mye vann har jeg mistet.
Det var pensum. Det var mange bøker det. I tillegg kommer kompendium. Ikke rart folk tar studielån. Her er et utdrag fra pensum i det ene faget jeg tar dette semesteret:
Paul Hazard: The European Mind: 1680-1715, ( Del 1: kap.1 og 5, Del II: kap. 1 og 2 Del III: kap.1,2, Del IV: kap. 5,) 150 s. (K)
I.Berlin: The Roots of Romanticism, Pimlico paperback, 2000, 150 s. (B)
Shapin: Den vitenskapelige revolusjonen, oversatt av Vidar Enebakk; etterord av Reidar K.Lie, Oslo, Spartacus, 1999.173 s.
Hele boken, utenom det bibliografiske essay, er pensum. 183 sider. (B)
Mellem Gud og Djævelen. Religiøse og magiske verdensbilleder i Norden
1500-1800, red. Hanne Sanders. Nord 2001:19. (kapitlene 2 (v. Achen), 4 (Eklund), 5 (fink-Jensen), 6 (Guttormesen), 7 (Krogh), 9 (Lavold), 11 (Lindmark), 12 (Sanders), 13): Steven (B)
Natalie Zemon Davis: Society and culture in early modern France: eight essays ,” The rites of violence”35 s. (K)
Paola de Cuzzani :Forskjellene og indignasjonen: toleransen mulige veier.L LOS-senter notat 9620 (K)
P.Rossi, ”The scientist” i Baroque personae, ed by R. Villari trasl. L. Cochrane.London 1995. (K)
----
Og det er bare innføringstekster. I tillegg kommer originaltekster. Med andre ord, nå begynner vi å jobbe med hjernen. Tror jeg. Det kan godt vise seg at det ikke er så vanskelig eller akademisk som det høres ut. Jeg kan ikke bekymre meg ihvertfall, fordi teori aldri har vært min svake side.
Det jeg er mer bekymret for er lommeboken. Det er min veldig svake side. Jeg tror jeg bør begynne å prostituere meg selv. Det er en løsning.
søndag, januar 08, 2006
lørdag, januar 07, 2006
Nå er jeg faen lei
av folk som starter blogger i ny og ne, men aldri oppdaterer. Dere vet hvem dere er.
Jeg jogget idag. Litt lengre enn hva jeg har gjort tidligere i år. Det er fremgang, og det er bra. Jeg har to "store" problem.
Det første er en eller annen vondhet jeg kjenner av og til. Det er til høyre, i bekkenet. Jeg vet ikke hva det er, eller hva det skyldes. Men jeg merker det hvis jeg skal tråkke langt eller hvis jeg løfter kneet mye opp. Jeg kan fortsatt jogge, men hvis den vondheten opprettholder seg så må jeg nok legge fotballstøvlene på hylla. Ikke det at jeg har noen. Heh.
Det andre er at øretelefonene detter ut av ørene mine hele tiden. Jeg finner ikke luen min, og min far sin er for liten. Pannebånd? Eller finne luen? Pannebånd.
---
Props til alle dere som er blitt like addicted som meg i FM2006. Har ført Rosenborg til semifinale i Champions League, mot Arsenal. (Slo AC Milan 5-0 på Lerkendal!) I tillegg har jeg Daniel Fredheim Holm (Vålerenga) og Vidar Nisja (Bryne) på det unge laget mitt. Marius Johnsen er konge på venstreback og Skjelbred leverer på venstrekanten. Jeg ruler hele verden. Det er bare et spørsmål om tid.
Jeg jogget idag. Litt lengre enn hva jeg har gjort tidligere i år. Det er fremgang, og det er bra. Jeg har to "store" problem.
Det første er en eller annen vondhet jeg kjenner av og til. Det er til høyre, i bekkenet. Jeg vet ikke hva det er, eller hva det skyldes. Men jeg merker det hvis jeg skal tråkke langt eller hvis jeg løfter kneet mye opp. Jeg kan fortsatt jogge, men hvis den vondheten opprettholder seg så må jeg nok legge fotballstøvlene på hylla. Ikke det at jeg har noen. Heh.
Det andre er at øretelefonene detter ut av ørene mine hele tiden. Jeg finner ikke luen min, og min far sin er for liten. Pannebånd? Eller finne luen? Pannebånd.
---
Props til alle dere som er blitt like addicted som meg i FM2006. Har ført Rosenborg til semifinale i Champions League, mot Arsenal. (Slo AC Milan 5-0 på Lerkendal!) I tillegg har jeg Daniel Fredheim Holm (Vålerenga) og Vidar Nisja (Bryne) på det unge laget mitt. Marius Johnsen er konge på venstreback og Skjelbred leverer på venstrekanten. Jeg ruler hele verden. Det er bare et spørsmål om tid.
onsdag, januar 04, 2006
Nok å gjøre.
Jeg har begynt å trene.
Ja. Bare le dere. Det begynte smått for noen uker siden, og jeg har allerede begynt å merke resultater. Jeg er blitt litt sprekere. Jeg blir ikke like trøtt av å gå rundt på huset (ikke det at jeg ble så kjempetrøtt, men dere skjønner) og jeg sover bedre om nettene. I tillegg til det har jeg blitt litt tynnere og gått ned i vekt. Jeg håper på å gå ned i vekt og bli enda tynnere, før jeg begynner å gå opp igjen. Det betyr at jeg gror muskler, som jeg trenger. Hvorfor? Fordi. Overkroppen min ser ut som et 3D-skjelett.
Jeg har begnt å jogge.
Ja. Bare le dere. Men jeg får sett mye "spennende" mens jeg jogger, noe som gjør at jeg alltid velger nye veier å jogge. Åsane er som en lang labyrint, med uendelige rekker av passasjer og veier som fører til nye meningsløse steder.
Liste over spennende ting jeg har sett:
Og det er omtrent det. Men for en fin kunstgressbane! Neste jeg jogger dit skal jeg ta med meg mitt 800NOKs digitalkamera og snappe opp noen bilder. Som Anita Apelthun Sæle ville ha sagt: Feita boogie. Her er forresten et bilde av henne:
Ja. Bare le dere. Det begynte smått for noen uker siden, og jeg har allerede begynt å merke resultater. Jeg er blitt litt sprekere. Jeg blir ikke like trøtt av å gå rundt på huset (ikke det at jeg ble så kjempetrøtt, men dere skjønner) og jeg sover bedre om nettene. I tillegg til det har jeg blitt litt tynnere og gått ned i vekt. Jeg håper på å gå ned i vekt og bli enda tynnere, før jeg begynner å gå opp igjen. Det betyr at jeg gror muskler, som jeg trenger. Hvorfor? Fordi. Overkroppen min ser ut som et 3D-skjelett.
Jeg har begnt å jogge.
Ja. Bare le dere. Men jeg får sett mye "spennende" mens jeg jogger, noe som gjør at jeg alltid velger nye veier å jogge. Åsane er som en lang labyrint, med uendelige rekker av passasjer og veier som fører til nye meningsløse steder.
Liste over spennende ting jeg har sett:
- Tertnes kunstgressbane
Og det er omtrent det. Men for en fin kunstgressbane! Neste jeg jogger dit skal jeg ta med meg mitt 800NOKs digitalkamera og snappe opp noen bilder. Som Anita Apelthun Sæle ville ha sagt: Feita boogie. Her er forresten et bilde av henne:
Belgia
You
Soft and only
You
Lost and lonely
You
Strange as angels
Dancing in the deepest oceans
Twisting in the water
You're just like a dream...
mandag, januar 02, 2006
Flyplass-blogg.
Gardermoen 02.02.05 kl. 22:40
Jeg er fortsatt enig med meg selv at Gardermoen er en heller annenrangs flyplass. Rar er den også. For å kompensere har de to kule ting. Lyd-dusjene og "stille rom". I det stille rommet kan man be, man finner en bibel og et rom vendt mot Mekka.
Jeg leste en morsom artikkel, slike Dagbladet og VG er "flinke" på, om at vaskedamen ofte tror teppet ligger feil. Det ligger jo helt "usymmetrisk". De retter på den, og da må flyplasspresten rette tilbake på den. Jeg skal ta en kikk der etterpå.
Flyet mitt er forsinket. Det er greit nok. Det er en del av lengre reiser. Man piner seg selv til å mene at man må tåle slikt. Det er sant i mitt tilfelle. Det hadde vært kulere med en laptop. Men det har jeg ikke. Jeg er på en internett-terminal, dessuten må jeg stå.
Berk.
Belgia var kult. Mer om det imorgen. Sov godt, grasshoppers.
Jeg er fortsatt enig med meg selv at Gardermoen er en heller annenrangs flyplass. Rar er den også. For å kompensere har de to kule ting. Lyd-dusjene og "stille rom". I det stille rommet kan man be, man finner en bibel og et rom vendt mot Mekka.
Jeg leste en morsom artikkel, slike Dagbladet og VG er "flinke" på, om at vaskedamen ofte tror teppet ligger feil. Det ligger jo helt "usymmetrisk". De retter på den, og da må flyplasspresten rette tilbake på den. Jeg skal ta en kikk der etterpå.
Flyet mitt er forsinket. Det er greit nok. Det er en del av lengre reiser. Man piner seg selv til å mene at man må tåle slikt. Det er sant i mitt tilfelle. Det hadde vært kulere med en laptop. Men det har jeg ikke. Jeg er på en internett-terminal, dessuten må jeg stå.
Berk.
Belgia var kult. Mer om det imorgen. Sov godt, grasshoppers.
Abonner på:
Innlegg (Atom)