Vanligvis er det slik at det er lett å forsvare seg når det er noe popkultur man liker. Jeg liker Michael Jackson; pre-Smooth Criminal. Alt han har laget før den låten er på grensen av genialitet, en gave til menneskeheten. Jeg stopper ikke med å høre på det, ihvertfall ikke til jeg get enough. Mozart-kule til de som tar den referansen. Et annet eksempel. Jeg elsker fotball. Fotball er populærkultur. Fotball er folklore. Fotball er også littegrann harry, noe som får meg til å føle meg macho i en ellers feminin hverdag.
Men dette handler ikke om fotball. No sir. Dette skulle gjerne handlet om fotball. Jeg elsker jo fotball. Jeg kunne snakket om fotball i dagevis. I bloggevis. Men dette handler ikke om fotball. Dette handler om One Tree Hill. Når jeg lytter til hjernen min, noe jeg burde gjøre oftere (spesielt om nettene) så er det lett for meg å forsvare at jeg skal se på reprisen av aller første episode idag kl. 15.10 på TVN. Jeg kunne ha sagt noe om ungdomsdramaet som fenomen. Den dramaturgiske oppbygninen av relasjonsrelaterte plotlines. Men det skal jeg ikke gjøre. Jeg skal holde meg for god for sånt.
Jeg har lyst til å se Chad Michael Murray. Og sophia Bush. Og hun som spiller Peyton. Mmmmmm, hun som spiller Peyton. Mmmm, Sophia Bush, nam. Knask. Hyl. Wow-faktoren på disse skuesspillerne er stor. De er overnaturlig pene. Penere enn de i Ally McBeal. Ikke rart folk heller så på dem, enn de stygge menneskene i Veronica Mars. Kristen Bell er jo ikke pen, hun er bare normal og det er ikke godt nok for billedrør-seerne.
Det er heller ikke godt nok for meg. Ikke nå lenger. Nå vil jeg ha kulhet, stolhet og fordommer. Jeg vil ha mennesker som ikke fins. Jeg vil ha Sophia Bush, Chad Michael Murray og hun som spiller Peyton. Mmmmm, hun som spiller Peyton, nam. Tygg. Drøvl.
Så hva er moralen i alt dette? Ingenting. Moral finnes ikke her. Bare at One Tree Hill er kjekt, og at menneskene som er med på den er pene, og derfor fins de ikke.
Forøvrig, som en fotnote til alt dette så må det jo nevnes at Chad Michael Murray først gjorde seg bemerket i den fantastiske serien Gilmore Girls. Det er en serie jeg har skrevet om før på bloggen, og som jeg forsvarer med både hjerne, hjerte og nyre. Dermed fører Mr. Murray seg opp på listen over kulheter som gjorde seg bemerket på tidenes "dramedie". Adam Brody, som bærer The O.C. helt alene, dukket også opp her. Mmmmm, Rachel Bilson, nam. Fres. Gnukk.
Jeg elsker Gilmore Girls. Jeg hater Lyn. Og jeg hater Molde FK. Men jeg hater også andre ting.
Hat er et sterkt ord sies det. Hold kjeft. Det er det jeg sier. Eller, jeg sier det ikke. Jeg skriver det. Hold kjeft. Få deg en jobb.
3 kommentarer:
Eg hater gillmoore girls. Eg hater d så mye at eg velger å skrive d feil i denne kommentaren! Dette vil forøvrig ikke si at eg ikke ser på d. For d gjør eg jo. Menneskene er jo tross alt vakre, og hele *en spørrende kommentar + spydig kommentar = morsomt* funker jo helt greit her, men grunntonen i hele serien provoserer meg grenseløst. Jentene som har hovedrollen og som jeg skal sympatisere med er... ytterpunktet av kvinnelig manipulasjon, og det er akkurat disse jentene (som representeres her i form av Rori og Lårelai (hater de, ergo; skrive navnet feil.)) som gjør at menn tenker: kvinner er satan.
Kan ikkje mammaen bare bli sammen med Luke og slutte å utnytte han for alt han e vert i hele verden både emosjonelt, fysisk og psykisk? og kan ikkje datteren bare velge en av guttene og elske han og være tro istedenfor å fucke opp alle fremtidige forhold de noensinne kommer til å ha?... eller bare reise til helvete...
En kan kanskje si at en serie, som klarer å engasjere en person til å skrive et innlegg i en blogg, er bra... fordi den engasjerer. MEN eg hater den.. til tross for at eg ser den av og til. I do it to duel my anger!!! Mohahaha...
...ja.
eg likar gilmore girls.
i andre "tenåringsseriar" ser ein aldri at dei alt for vakre jentene åpnar munnen. i denne serien ser ein det heile tida.
dei opnar munnen for å snakke konstant heile tida, samtidig som dei gjerne har ein stor burger i munnen.
dei et, drikk, og snakkar.
faktisk.
Legg inn en kommentar