Chosen One

Det var da som faen. Min første skrivegig om fotball. Altså, bestillingsverk. Jepp, jeg er journalist. Nå skal jeg henge med de store. Eh, på Brann Stadion. I morgen. På 16. mai.

Men som det er sagt, det er fortsatt stort. Mange betaler for å være se på den kampen. Jeg kommer dit ved en tilfeldighet. Det var faktisk nesten at det glapp. Historien er dermed spennende, kun pga. det nesten glapp. Bare spør Syd Field. For å gjøre det enda bedre, da det hele var over, var jeg forandret som menneske:

Scene 1: En tidlig mandag. Det er vår. Emilio kommer ut av dusjen, stort sett toppløs. Flere kvinner dåner ved synet. Ikke av glede. Uansett, han skrur på maskinen på datarommet. Nå skal det jammen skrives, tenker han. Mens maskinen bruker femti år (hyperbole) på å skru seg på så går Emilio opp på andre etasje for å lage seg litt mat og og drikke en forfriskende glass med eplejuice. Nam, eplejuice.

Scene 2: En vill biljakt, som nesten ender med døden for et uskyldig lite barn. Heldigvis redder Emilio dagen, med god hjelp av sin komiske sidekick Baruch Spinoza.

Scene 3: Emilio kommer tilbake til datarommet. MSN har skrudd seg automatisk på. Noen har prøvd å snakke med ham, MSN blinker oransje som bare fy. Han åpner der, og ser at det er SJEFEN. Dramatisk Zoom.

Scene 4: Emilio er fortsatt sulten, går opp på kjøkkenet men kommer på at han prøver å trene.

Scene 5: Emilio har fått beskjeden om at han må dekke Brann - Tromsø i morgen, og er fullt akkreditert. Han må lage sak om kampen og prøve å intervjue spillerne.

Scene 6: Etter å ha tatt 1300 push-ups så har Emilio lært litt om at det er viktig å være snill mot andre mennesker, og at verden kan bli et bra sted. Alle lærer av slutten, unntatt det slemme som ender opp i fengsel.

Scene 7: Epilogen viser glade mennesker som smiler mens alt er tilbake til det normale. Men så endrer kamera retning og zoomer inn på noen mystiske egg. De er i ferd med å klekkes. Det er en... det er en... å herregud!