Det finnes ingen standard for hva rett og galt er. Men vi har da greid å finne ut noe som høres bra ut. F. eks så høres det veldig lurt ut at folk skal ha det godt. Det høres like lurt ut at ingen skal lide. Og dette er de fleste av oss faktisk enige om. Men hvordan? 24 har ikke svaret. Men det viste oss et par alternativer, da første sesong var med på å skape et paradigmeskifte i moderne TV-drama. Hva som skjedde med kvaliteten til programmet, er vanskelig å si.
Hva skjedde så i første sesong? Senator Palmer fikk noen alvorlige mordtrusler. Han har en fair sjanse til å bli USAs første afro-amerikanske president, og nettopp derfor tas truslene ekstra alvorlige. Et mord på senator Palmer vil skape opprør hos den svarte befolkningen, og et politisk kaos i USA for en lang tid fremover. Jack Bauer, sjefen for det fiktive CTU (Counter Terrorist Unit) leder etterforskningen av disse terrortruslene. Men det som skaper dramatikk for både Bauer og seerne, er at hans datter og kone blir kidnappet. Dette skaper et velkjent, dog alltid vanskelig, dilemma. Skal Jack forsøke å redde familien, eller skal han tenke på samfunnets beste?
Selvfølgelig prøver helten vår å redde både familie og presidentkandidat. Men det virkelig interessante dilemmaet ligger ikke her! Det interessante ved 24, er hvor villig Bauer er for å nå sine mål. Da kommer nemlig nøkkelordet frem: Tortur. Når tortur settes i gang, brytes en av de tingene vi var enige om i begynnelsen av innlegget; at ingen skal lide. Men Bauer ville ha rettferdiggjort dette problemet med at noen må lide, for at ikke flere skal lide. Når han torturerer noen eller slik han gjør i sesong 2, når han kutter hodet av noen, så er det for at færre folk skal lide enn hvis han ikke hadde gjort det. For å si det enkelt, målet helliger midlene. Men gjør det virkelig det?
Noe som er interessant, og sikkert ikke med vilje, er at produsentene selv gjør Bauers metode grunnløs. Når terroristene skal detonere en atombombe i Los Angeles, så er det ikke kun fordi USA er den store satan. Det er fordi at USAs involvering i Midtøsten er av en så stor skala at kun en atombombe i Los Angeles kan provosere frem forandring. En million amerikanere må dø, for at fremtiden i Midtøsten skal kunne bli bedre. Det høres jo urimelig ut. Og ganske usannsynlig ut, fordi USA hadde respondert med total ødeleggelse, ikke mer diplomati. Men det gir et pekepinn på hvor problematisk filosofien til Bauer egentlig er. Man kan ikke la noen lide for et mer verdig mål.
Filosofen Immanuel Kant sa at menneskene ikke er et middel, menneskene er målet. Dette har resultert i menneskerettighetene. Synd at ikke alle respekterer dette. Dette gjelder jo forsåvidt terrorister, men terroristene ville aldri hatt noen særlig stor oppslutning hvis menneskerettighetene i de aktuelle områdene hadde blitt respektert. Det er umulig å måle det gode, så hvorfor skal man la noen lide for å oppnå det gode? Hva er verst av en stor, kortvarig lidelse og en langvarig, mindre lidelse? Bauer er ikke i nærheten av å kunne gi et skikkelig svar. Og heller ikke produsentene.
Så hvor dro kvaliteten til 24? Til andre tv-serier. Første sesong omhandlet i det minste terror på et familie-nivå, hvor den ekte terroren ligger. Nemlig frykten. Det er mer terror i å miste et barn, enn i å høre om bombing på Bali. 24 tok for seg denne frykten i første sesong. Etterpå tok den for seg store politiske situasjoner, og feilet, fordi Jack Bauer og 24 vet ikke hva rett og galt er.
Stillbilde fra 24 © Robert Voets/2003 FOX Broadcasting Co.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar