mandag, mars 06, 2006

Kræsj

Det bekreftes mer for hvert år som går. Oscar-utdelingen mister stadig sin verdi. Det kan egentlig diskuteres om Oscar-statuettene noensinne har hatt en faktisk filmverdi. Fordi før, som i år, så viser akademiet en unik evne til å misse totalt på hvilke filmer som fortjener priser.

Beste film, Crash? Gi deg. Dette er en "american-guilt-trip"-film. Hva var egentlig moralen til filmen? Alle er (litt) rasister? Vi må lære oss å leve sammen? Los Angeles er en stor by? Verst av alt er hvordan filmen behandler rasisme som noe som ikke kan helt forklares eller spores opp, men noe løst i luften som er menneskelig og ikke kan helt kontrolleres. Ved å gjøre dette greier Paul Haggis å se bort ifra at rasisme, spesielt i USA, er noe som har blitt brukt systematisk og som har et historisk opphav og en sosialpolitisk årsak. Bu til filmen.

I det minste så kunne de gitt den til Brokeback Mountain, siden Oscar-utdelingen har for lengst handlet om å vise at Hollywood også kan være politisk korrekte. Det er ikke uten grunn at produsentene går stadig lengre i å finne morsomme verter, og det er ikke uten grunn at avisene og media generelt fokuserer for hvert år mer og mer på kjolene og den røde løperen.

Dette er synd. Mest av alt fordi en oscar-statuett, ja til og med en nominasjon, kan være svært så hjelpende for den økonomiske inntjeningen til en film. Spesielt for utenlandske filmer som stort sett ikke får distribusjon i USA med mindre de er med i Oscar-buzzet, eller av en filmskaper som allerede er på et etablert toppnivå. Slik Haneke, Von Trier Wong Kar-Wai er.

Men så lenge ikke Haneke dukker opp med en fin kjole og dyre smykker, så gidder jeg ikke lenger å følge med på dritten. Det er fareskuende hvor lav kvaliteten i USA har vært på lengre sikt. Klart det dukker opp noen gullkorn her og der, men med den høye produksjonsfrekvensen de har, så skulle det bare mangle.

-----

Litt ære skal de ha. En av fjorårets beste filmer vant faktisk en pris. "Tsotsi", en sterk film om ekstrem fattigdom, kriminalitet og desperasjon. Tre elementer vi ofte ser sammen i det virkelige liv. Men ikke i Hollywood.

1 kommentar:

HeiaVincent sa...

Først må du bevise at det er noe som alle vet. Så må du forklare videre hvordan den logikken kan henge sammen. Resultatet?

Det er ikke resultatet av rasisme, "det" er resultatet av en overivrig manusforfatter med for mye på hjertet og for lite i hjernen.