Film fra BIFF: Barnet

Barnet

Regi: Jean-Pierre & Luc Dardenne

Idag skal vi prøve oss på en revolusjonerende måte å vise anmeldelser på! Alle først skal vi se hva jeg først skrev da jeg begynte. Så må det sies at jeg la vekk dette skribleriet for en stund. Så den ferdige versjonen. Her er hva jeg først skrev:

--------

'Barnet' er en veldig god tittel. Da filmen begynte virket det som om tittelen var forklarende, at det enkelt og greit forklarte rundt hvilken karakter handlingen baserte seg på. Da filmen var ferdig så var det ikke slik.


Barnet fortjente nok en gullpalme. Men det var ikke den beste filmen i årets Cannes-festival. Men 'Barnet' er etikk i praksis.

Dardenne-brødrene er ekte filmskapere. Men de lager ikke kunst.

En sterk opplevelse.

------

Den ferdige anmeldelsen:

------

Dardenne-brødrene er tilbake, with a vengeance. Som du kanskje husker, 'Rosetta' vant gullpalmen i 1999, back in the day da Cronenberg var jurysjef. Det var en veldig flott film. Det var også 'Løftet' som kom før. Og 'Sønnen' var en fantastisk film, som beviste at Dardenne-brødrene kan regnes som sjefer i arthouse-verdenen vår. Legg merke til at titlene er enkle og forklarende. 'Barnet' er en veldig god tittel. Da filmen begynte virket det som om tittelen nettopp var forklarende, at det enkelt og greit forklarte rundt hvilken karakter handlingen baserte seg på. Da filmen var ferdig så var det ikke slik. Men da ble tittelen mer enn god, den ble ultragod (minst).


Barnet fortjente gullpalmen. Men det var ikke den beste filmen i årets Cannes-festival. Det var 'Skjult' av Michael Haneke. Den hadde også fortjent gullpalmen. Men 'Barnet' er en mye mer etisk film, men uten å moralisere. Det liker juryer. Det liker jeg også. Barnet handler om livet til et par, med deres lille spedbarn. Mannen (gutten) i forholdet er tydeligvis en med læringsproblemer, slike som systemet ikke greier å fange opp i tidlig alder. dette kan skyldes fattigdom eller bare det at systemet ikke funker. Begge tingene ville vært like tragiske. Kvinnen (jenten) er opptatt av veldig lite annet enn at spedbarnet skal få de nødvendige tingene. Det er et par ting i filmen hun burde ha skjønt, som hun skjønner for sent. Hva som skjer i resten av filmen utvikler seg til å bli svært dramatisk og hjerteskjærende. Filmen funker rett og slett.

Dardenne-brødrene er ekte filmskapere. Men de lager ikke kunst. De lager en dokumentasjon av den mørke siden i Europa vi ikke ser. Den delen av europa som gjør opprør om nettene i Frankrike. Den delen av europa som stemmer på Le Pen. Eller FrP for den saks skyld. Dette er minst like bra, som det å lage "kunst". Denne filmen er nærmere politikk enn underholdning. Og det gjør at filmen blir en sterk opplevelse, mer enn en god underholdning.