mandag, november 14, 2005

Film fra BIFF: Bin-Jip - Tomme Hus














Bin-Jip - Tomme Hus

Regi: Kim Ki-Duk

Kjære Kim Ki-Duk. I Haugesund hørte jeg noen si at Bin-Jip var et mesterverk. Jeg gledet meg til å se den. Nå har jeg faktisk ikke sett Vår, Sommer, Høst, Vinter... og Vår. Men jeg har sett 'Syke Jævel' og det var et mesterverk. Et machomesterverk (mer om dette senere). Jeg har sett 'Address Unknown'. Et machomesterverk. Så når Bin-Jip var ferdig så satt jeg igjen i kinosalen etter at rulletekstene var ferdige. Hei, ikke le. Hadde jeg sett en god film? Hadde jeg sett et mesterverk? Jeg visste ikke. Jeg visste at jeg hadde hatt en hyggelig opplevelse, og at jeg ikke kjedet meg et sekund mens filmen foregikk. Men ettersmaken fra denne filmen var ikke like god.

Jeg har nemlig en høne å plukke med deg, Kim Ki-Duk. Hovedkarakterene dine er menn. Sterke menn, som ikke tar nei for et svar. Menn som ikke gir opp. Menn som alltid er lure. Dette er jo greit nok. Vi kan lett identifisere med slike filmmenn. Men kvinnene dine Kim. Kvinnene. De er ikke alltid sterke, de tar ofte nei for et svar. De har en tendens til å gi opp. Skal vi lett kunne identifisere med slik filmkvinner? Tydeligvis er ditt svar på dette: Ja. Men det er ikke mitt. Det blir derfor slik at filmen får en vond ettersmak, spesielt siden jeg kjenner dine tidligere verk, jeg har sett to, og hørt mer enn vanlig om resten av filmene dine. Er du en machofilmregissør? Er du en mannsjåvinist?

Jeg vet ikke sannheten. Men jeg tolker jo filmene dine slik. Og som vi alle vet, tolkningen min er like gyldig som din intensjon. Det er ikke slik at fordi du mener at filmene handler om sør-koreansk politikk, så er det automatisk slik. Hvis jeg syns at filmene dine handler om svake kvinner, og kan argumentere for det, så er det slik. (for meg.) Kvinnen i Bin-Jip lever et ulykkelig liv, er passiv i forhold til det, og gjør ingenting før hovedpersonen drar henne utifra det slik at hun kan leve lykkelig med han resten av sitt liv. Takket være han. Jeg sier nei.

Åja, filmen handler om en fyr som bryter seg inn i tomme hus, uten å stjele. Å for en metafor.

Ingen kommentarer: