Film fra BIFF: Permafrost

Permafrost

Regi: Aku Louhimies

Årets juryprisvinner begynner med steintøff drum & bass. En hard 2-step beat over en ond sub-basslinje setter tonen. Det er også representativt for resten av filmen, og hvordan vi fyker med fra historie til historie, sekvens til sekvens. Men under alt det forrykende, ligger det noe ondt og ulmer.

Permafrost er ikke for lang. Den er for kort. Eller, den mangler noe som gjør at filmens innhold matcher den ambisiøse formen. For her er det ikke mye håp i samfunnet, selv om filmen prøver å gi inntrykk av at det er en optimistisk film. Da juryen leste opp sin begrunnelse, lød det slik: ""Vi har valgt en film som presenterer en rekke menneskeskjebner på randen av håpløsheten, og en film som ideologisk fester seg med en tro på at forandring er mulig."

Javisst er forandring mulig. Hele filmen handler om forandring. men forandring til det bedre? Neppe. Noe annet som er viktig å poengtere, er at ingen av karakterene synes å være i stand til å påvirke forandringene. Ikke bare er det umulig å forandre ting til sin egen fordel, karakterene i Permafrost er ikke stand til å forandre noe. de er slaver av skjebnen. Små sjanser er viktige i Permafrost. At sjansene forsvinner, er selve dramatikken i Permafrost. Underholdende ja, men langt ifra noen: "ny tone av håp med blikket rettet framover" som juryen sa det.

Men la oss være reale, filmen er bra. Der hvor 'Hawaii, Oslo' har en uklar samfunnskritikk, så treffer Permafrost med dødelig presisjon. At det blir trukket klare linjer mellom menneskelige feilgrep, og det politiske/samfunnsmessige rom hvor dette skjer er i seg selv prisverdig. At det er fet drum & bass med, er en liten bonus.


-----

For de av dere som lurer på hvor bildene jeg tok fra BIFF er blitt av, se i menyen til høyre. Jeg har noen flere bilder, de kommer opp senere. For mer informasjon om filmene som gikk på BIFF så kan du jo besøke BIFF sine nettsider. Men det viste du vel kanskje allerede?