Johanna
Regi: Kornél Mundruczó
Jeg gikk nesten ut av kinosalen midtveis i denne operafilmen. Det er jeg glad for at jeg ikke gjorde. Johanna er en av de filmene som begynner tungt og sløvt, uten klar retning. Jeg er vanligvis glad i opera, men i god opera. Og såpeopera. Jeg bestemte meg for å gi filmen en siste sjanse, og bli til den var ferdig. Plutselig løsnet det. Plutselig ble filmen en skikkelig god film, og en skikkelig kul opplevelse. Plutselig tenkte jeg ikke på at alle karakterene sang. Det er noe veldig få musikaler og operaer får til. Johanna fikk det til. Og når jeg tenker tilbake på denne filmen, så er det ikke musikken som kommer først. Det er bildene, det er plottet og det er følelsene. Spesielt slutten i Johanna setter seg i minnet.
Plottet er basically Jeanne d'Arc historien, i et hospital. Her er det klare sosiale skiller (som alltid i operaen), med de fattige pasientene og det stolte sykehuspersonellet. Legg så til en dose sex, grim fotografi, religiøs symbolikk og rusmisbrukere. Da nærmer vi oss brød og sirkus til folket. Spesielt religionen har en viktig plass her, i likhet med Gudenes Kamp. Dette er kult folkens. Der hvor Gudenes Kamp er realistisk i sin handling, så overdriver Johanna i full guffe. Resultatet blir at man som tilskuer begynner å reflektere ikke bare over formen til filmen (som ikke alltid er bra), men også over disse "banale" temaene som operaen omhandler. Og så kommer slutten, straffer deg, og setter punktum for hele historien. da har man sett en god film. Eller noe skikkelig bra opera.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar