Film fra BIFF: Drapet

Drapet

Regi: Per Fly

Note to self: Ta med notatblokk på pressevisninger. Det ser veldig proft ut. Et annet note to self: Ikke kjøp dvd'en av 'Arven' alikevel. Selg 'Benken'.

Den danske filmen 'Drapet' handler om et drap, og hvordan det ødelegger menneskene som er involvert, spesielt hovedpersonen. Han blir sikkert ikke særlig mer ødelagt enn de andre, men siden filmen er fortalt fra hans perspektiv så føles det jo gjerne sånn. Carsten er forresten spilt av Jesper Christensen, som også hadde hovedrollen som sosialklient/alkoholiker i 'Bænken'. Han har også en cameo som sjef for Den Danske Nasjonalbanken i 'Arven'. I denne filmen er han lærer på en videregående skole. Dermed kommer vel også poenget til denne triologien frem, alle samfunnsklasser representeres. Det er vel kanskje noen som argumenterer for at det ikke fins klasser i det sosialdemokratiske samfunnene i Skandinavia. Det er løgn. Ulikheter og sosiale forskjeller fins. Man ser de hver dag. Jeg så det på skolen. Jeg ser det om nettene ute i byen. Jeg leser om det i avisen. Skandinavia har mye å jobbe med. Men hei, det har også Per Fly.

Det er (dessverre) en del interessante aspekter ved selve historien til Drapet. F. eks så blir selve mordet i filmen relativisert. Vi får se konsekvensene til det drapet som skjer i begynnelsen av filmen, ved å ha mediumlange tagninger av offerets kone, som gjør som alle koner til ofre på film, hun stirrer ut i luften og ser sjokkert ut. Men vi får også flere (tilsynelatende) veloverveide argumenter for at drapet kanskje ikke var så verst, og kun en dråpe i det voldsinferno-samfunnet som Danmark jo er (?). At filmen ikke tar et klart valg av hvilken side som er riktigst, er ikke nøytralt, men dramaturgisk interessant.

Det som også er interessant, er at Carsten langt ifra er perfekt. Han er ute etter å finne det 'rette', men filmen er tydelig på at han bare lurer seg selv og de rundt seg. Hovedkarakteren er dermed like 'conflicted' som Ulrich Thomsens karakterer i Arven. Og JC sin karakter i 'Bænken'. I Bænken lå det konfliktfylte i hovedkarakterens fortid. I Arven lå konflikten i den fremtiden som ventet stakkars Mr. Thomsen. I Drapet ligger det i nåtiden.

Filmen har en bra og velarbeidet historie. Mitt problem er at det er en for velarbeidet historie. Å se filmen føles som å se en skolefilm i manusskriving. Hele fire stykker har skrevet på dette, blant annet Mogens Rukov, gud vet hvor lenge. Det som skjer er at hele filmen konsentrerer seg rundt historien, i den (amerikanske) tro på at hvis historien er sterk nå så fikser resten seg. Det gjør den egentlig ikke. Filmen bruker symbolikk og drømmesekvenser der det passer seg, og den bruker arkitektur og rom der det passer seg. Særlig visuell konsistent er den ikke. Jeg er usikker på om Per Fly har noen stil i det hele tatt, annet enn å skrive skrive skrive , og sette på litt lavfrekvens rumling når noe dramatisk skjer. Det er faktisk ikke slik at det audiovisuelle i en film må rette seg etter historien. Film er ikke tekst. Historien blir faktisk så sterk, at karakterene endrer seg fra å være karakterer til å bli brikker som brukes for å drive fortellingen videre.

Skuesspillet er varierende. Christensen er eminent som vanlig. Resten av casten er ikke like bra. Kanskje skyldes det at de ikke blir gitt særlig mange nyanser å jobbe med. Som sagt, alle karakterene her unntatt Carsten er brikker i en historie, slik det visuelle også er det i Fly sine filmer. (Bænken er en alvorlig lite visuell film).

Filmen hopper dessuten fra sted til sted. Vi blir ikke gitt noe særlig tid til å betrakte omgivelsene. Vi er plutselig i et sommerhus, plutselig på en skole, plutselig i en leilighet etc. uten at vi som tilskuere får noen særlig fortåelse for rommet og geografien til filmen. Det taper Drapet på.

For det blir mindre en filmopplevelse, og mer enn historie som har blitt filmet. Historien er god, det filmatiske ikke likeså. Men hva vet vel jeg? Jeg trodde C.R.A.Z.Y. av Jean-Marc Vallée skulle vinne publikumsprisen på årets BIFF.